Peru
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
República del Perú Republikken Peru |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: Libertad y orden (spansk: Frihet og orden) |
|
Offisielle språk: | Spansk, quechua og aymara |
Hovedstad: | Lima |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk Alan García Pérez Jorge Del Castillo Galvez |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 19 1 285 220 km² 8,8 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 39 26 152 265 20,35/km² |
HDI: | 0,773 (rangert som nr. 87) |
Uavhengighet fra: | Spania 28. juli 1821 |
Valuta: | Nuevo Sol |
Tidssone: | UTC -5 |
Nasjonalsang: | Somos libres, seámoslo siempre |
Toppnivådomene: | .pe |
Kart over Peru: |
Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie og er opphav til Inkariket.
Innhold |
[rediger] Historie
Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, og senere for Inkariket som hadde sitt hovedsete i Cuzco. Francisco Pizarro og de spanske conquistadorer ankom Perus kyst i 1532, og ved utgangen av 1530-tallet var Peru blitt et visekongedømme og en viktig kilde til gull og sølv for Spania. Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinske hær og Simon Bolivars nygranadinske hær. Den første folkevalgte presidenten kom imidlertid ikke til makten før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i den Peru-Bolivianske Konføderasjon, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene gikk ikke den politiske uroen tilbake, og hæren var en viktig politisk makt. Mellom 1879 og 1883 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse, og kjempet mot Chile i Salpeterkrigen. Etter krigen (og med tapet av provinsen Tarapaca), ble det oppnådd politisk stabilitet på begynnelsen av 1900-tallet. Stabiliteten varte til diktatoren Augusto Leguia kom til makten.
[rediger] Administrativ inndeling
Peru er inddelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru.
Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er ikke del av en region.
Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttryket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.
|
|
[rediger] Geografi
De vestlige slettene ved kysten (costa) er adskilt fra regnskogen i Amazonas i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán. De største byene er: Lima (7 450 000 innb.), Arequipa (619 000 innb.), Trujillo (509 000 innb.)
[rediger] Klima
I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 grader året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 grader om dagen og 0 grader om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Arica) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 grader. Spesiell er ørkenbyen Ica, hvor det faktisk ikke har regnet på 400 år.
[rediger] Økonomi
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP | 93,3 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,67 % | 2005, UNDP Database | |
Industriproduksjon | 5,3 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Konsumpriser | |||
Arbeidsløshet | 11,0 % | 2004, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Handelsbalanse | 4,25 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Betalingsbalanse | 1,03 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Utviklingshjelp | 0,53 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
BNP per innb | 2.739 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Demografi
Folketall: 27,1 millioner (45 % indianere, 37 % mestiser, 15 % hvite, 3 % svarte, japanere, kinesere og andre). Perus har en befolkning på 29 100 000 mennesker. Landet er det 4. mest befolkede i Sør-Amerika og har en av verdens raskeste økende befolkninger. Fødselshyppigheten er 44 pr. 1000 innbygger og dødeligheten er 13 pr. 1000 innbygger. Folketallet er forventet å nå 50 millioner i 2050. 70 % av befolkningen bor i urbane miljøer mens 30 % lever på bygda. Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.
Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder under kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere.
[rediger] Religion
I Peru tilhører de fleste innbyggere den katolske kirke, samtidig finnes mye okkultisme, og flere steder er kristen tro blandet opp med okkulte ritualer.
[rediger] Eksterne lenker
- Perus turistkontor (på spansk, tysk, engelsk m.fl.)
- Limatours, reisebyrå
- Ministerio de Relaciones Exteriores del Perú
- Peruansk statistisk sentralbyrå
- Kommisjon for promosjon av Peru
- www.perucultural.org.pe
- Tours and Travels to Peru
[rediger] Se også
- Verdens land
- Turistinformasjon Peru
Argentina | Bolivia | Brasil | Chile | Colombia | Ecuador | Guyana | Paraguay | Peru | Surinam | Trinidad og Tobago | Uruguay | Venezuela
Avhengige områder: Falklandsøyene | Fransk Guyana | Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene