Bolivia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

República de Bolivia Republikken Bolivia
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Spansk, quechua og aymara
Hovedstad:	Sucre1
Styreform: President:	Demokratisk republikk Evo Morales
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 27 1 098 581 km² 1,3 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 85 8 989 046 8,18/km²
HDI:	0,695 (rangert som nr. 117)
Uavhengighet fra:	Spania 6. august 1825
Valuta:	Boliviano
Tidssone:	UTC -4
Nasjonaldag:	6. august
Nasjonalsang:	«Bolivianos, el hado propicio»
Toppnivådomene:	.bo
Kart over Bolivia:
1 Sucre er den formelle hovedstaden

Bolivia er en republikk i Sør-Amerika, og grenser mot Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina.

Hovedstaden er Sucre. De største byene er Santa Cruz de la Sierra og La Paz.

[rediger] Historie

Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia inn i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1525, da Spania hærtok og koloniserte området. Landet fikk sin selvstendighet i 1825 da gruveeierne og landadelen gjorde opprør mot et svekket Spania. Man valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar. Siden da inneholder landets historie nesten 200 militærkupp og motkupp. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile rundt 1880.

[rediger] Demokrati (1982-)

Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet har store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendom mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet ranet han, og flere andre ministre, nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.

Ved presidentvalget i 2005 vant Evo Morales med 54 % av stemmene. Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt, idet Morales ga hæren ordre om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut, i en nasjonaliseringsprosess som fortsatt pågår, nå (mars 2007) med gruvene. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne, ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km2 land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet som frem til 1954 hadde føydalt landeierskap, med livegenskap og hals og hands rett, og blant annet den sterkt mislikte «ritus prima nocturna» har fortsatt en meget sterk «landadel», og det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.

[rediger] Sosialt demokrati 2005-

Bolivia har under Evo Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. Delnasjonaliseringen av gassen har gitt store ekstrainntekter alt i år, men neste år kan det være snakk om 2-3 milliarder dollar ekstra takket være den økte statlige kontrollen over denne sektoren. En rekke europeiske land har økt sin bistand til landet. Dette kan muliggjøre en ambisiøs plan for å modernisere landet og bygge ut grunnleggende velferdstilbud til befolkningen. Denne planen ventes å koste cirka sju millioner dollar bare i 2007.

Regjeringen har nå begynt å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulker skolen, eller må jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk

[rediger] Administrativ inndeling

Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos):

Chuquisaca, Cochabamba, Beni, La Paz, Oruro, Pando, Potosí, Santa Cruz og Tarija.

[rediger] Geografi

I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av regnskogen i Amazonas. Her ligger også landets laveste punkt, Rio Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.

[rediger] Økonomi

[rediger] Øvrige fakta

• Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, tømmer, vannkraft
• Befolkning: Blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen) og aymara (25 %), afrobolivianere
• Befolkningens gjennomsnittsalder: 20,8 år (2002)
• Spedbarnsdødelighet: 5,6 % (2003)
• Gjennomsnittlig levetid: 64,8 år (2003)
• Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor, det gjerne gås i kirken, og offres til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti)om hverandre)

• Analfabetisme: I 2003 var omlag 13 % av den voksne befolkningen analfabeter

[rediger] Se også

• Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia

Unionen av søramerikanske nasjoner

Argentina • Bolivia • Brasil • Chile • Colombia • Ecuador • Guyana • Paraguay • Peru • Surinam • Uruguay • Venezuela