Hav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jordens fem hav:

Atlanterhavet Nordishavet Indiahavet Stillehavet Sørishavet

Over 70 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske havet) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2% av denne.

Innhold 1 Verdenshavene 2 Hav 3 Randhav 4 Dyphav 5 Mineralutvinning 6 Kjemi 6.1 Saltinnhold 7 Forskning 8 Økosystem 9 Samfunnssaspekter 9.1 Kultur 10 Referanser 11 Se også 12 Eksterne lenker

[rediger] Verdenshavene

Formelt er det den Den internasjonale hydrografiske organisasjon (International Hydrographic Organization) som deler opp og setter grenser mellom havområdene. Denne organisasjonen opererer gjerne med fem verdenshav, hvor Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) kommer i tillegg til de tre foran nevnte verdenshav.

[rediger] Hav

70 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 360 mill. km². Havet blir vanligvis inndelt i tre oceaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landområder. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved -2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 30 °C i tropiske strøk til -2 °C i Ishavet om vinteren. På dyp større enn 3000 m er temperaturen under 3 °C.

[rediger] Randhav

Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.

[rediger] Dyphav

Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens drøyt elleve kilometer.

[rediger] Mineralutvinning

Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi også kan kalle koksalt.

[rediger] Kjemi

[rediger] Saltinnhold

Hovedartikkel: Saltvann

Havet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.

[rediger] Forskning

Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien på havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.

[rediger] Økosystem

Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovanfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, "det frie vannpeilet", som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdelas i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykkforhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.^[1]

[rediger] Samfunnssaspekter

Se også fiske, sjøfart och havforurensning.

[rediger] Kultur

I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Rom Neptun.

[rediger] Referanser

1. ^ Mal:Webbref

[rediger] Se også

• Oseanografi
• Havbunn
• Liste over hav

[rediger] Eksterne lenker

• UN Atlas of the Oceans
• WWF - Hav & kyst
• Vannportalen - Ordliste
• OceanPortal
• HKF - "Et skip er lastet med"
• Chalmers og Göteborgs universitets side om hav og miljø