Koranen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversettelser regnes ikke som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 suraer (kapitler) ordnet slik at de lengste kommer først og de korteste sist, med unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn.
Innhold |
[rediger] Åpenbaringen
I islam har Koranen status som Allahs ord i bokstavelig forstand, en kopi av en himmelsk bok «nedsendt» til Muhammed via åpenbaringer.
Engelen Gabriel er en viktig formidler mellom Allah og Muhammed. Hele Koranen ble ikke åpenbart for Muhammed på én gang, men kom til i løpet av en periode på rundt tjuetre år, det vil si fra Muhammed var førti til han gikk bort i Medina år 632 etter vår tidsregning (evt).
[rediger] Koranens oppbygning
Koranen består av 114 sura (kapitler). Hvert kapittel er inndelt i aya (eller ayat)
Hver sure er allment kjent under et navn hentet fra det enkelte kapitlet. Surene er ikke arrangert i kronologisk orden (i den rekkefølge islamske lærde mener den ble åpenbart), men i en rekkefølge som i store trekk er i henhold til versenes størrelse. Grovt sett tilsvarer dette en omvendt kronologi, hvor de korte surene fra perioden i Mekka (ca. 610-622) kommer sist, mens de lengre surene fra Medina-perioden (622-632) kommer først.
Koranen kan også deles i 30 ulike deler kalt ajza, eller sju deler kalt manazil.
[rediger] Språk og sjanger
På arabisk er ordet «Koranen» en substantivform av verbet قرأ qara'a (å lese), som er ordets stamme.
Koranens tekst er forskjelligartet. Den består av både prosa og poesi, og den er både fortellende, lovgivende og dikterisk. Deler av teksten er skrevet på rim.
Sett med arabiske litterære øyne holdes Koranen for å være forbilledlig vakker. Den er det arabiske språks tekststandard og er skrevet på quraysh-dialekt, som angivelig ble brukt av den stammen som Muhammed tilhørte.
[rediger] Teksthistorie
Den første nedskrivingen av Koranen fant sted allerede i profetens levetid, men dette ble aldri noen komplett utgave. Etter profetens død ble en mer fullstendig utgave samlet av hans medarbeider Zayd ibn Thabit på oppdrag fra den første kalifen Abu Bakr (632-634). Denne utgaven ble senere gitt den Omar, den andre kalifen (634-644), og deretter ble den oppbevart av Omars datter Hafsa.
Mange av dem som hadde formidlet Koranens budskap ved å lære åpenbaringen utenat og resitere den i forskjellige sammenheng, døde i de mange kampene muslimene var involvert i, også i tiden etter profetens død. Derfor oppsto det behov for å samle hele Koranen i én bok. Dette behovet ble videre understreket av at det fantes forskjellige «lesemåter», dvs. at åpenbaringen ble framført på forskjellige måter på forskjellige steder, avhengig av hvilken «koranleser» man hørte på. Derfor begynte et samlings- og redigeringsarbeid under den tredje kalifen Uthman (kalif i perioden 644-656). Oppdraget med å samle ulike tekstutgaver ble gitt til profetens tidligere «sekretær» Zayd ibn Thábit. Han la i stor grad sin opprinnelige versjon, oppbevart av Hafsa, til grunn. Det ble så utarbeidet kopier og sendt til flere av imperiets større byer og garnisoner, hvor disse kopiene igjen ble kopiert. Alle andre versjoner og eksemplarer ble brent, og følgelig er det bare denne tekstutgaven til den tredje kalifen som har overlevd.
Imidlertid var det slik at Uthman-utgaven ble skrevet uten vokaler. Derfor var det fortsatt mulig å lese Koranen på forskjellige måter. Det tok tid før standardiserte vokaliserte utgaver ble etablert. Slike forhold bidro til utviklingen av en islamsk vitenskap om tekstforståelse og om Koranens betydning.
[rediger] Lesemåter
Den sørafrikanske akademikeren Farid Esack sier[1] at Koranen kan leses med seks ulike utgangspunkt.
- den vanlige troendes følelsesmessige og ukritiske forhold til troen
- den lærde troendes reflekterte forhold til troen
- den intellektuelle troendes kritiske tilnærmingsmåte
- den ikke-troendes tilnæring som tar utgangspunkt i tradisjonens indre logikk
- den kritiske ikke-troendes analyser som gjerne ser teksten som et produkt av sosiokulturelle forhold
- polemikerens vurderinger som ønsker å tilbakevise tekstens guddommelige opphav
[rediger] Se også
- Online Koran Projekt Over 50+ oversettelser, bl.a. oversettelsen av Einar Berg (Norsk).
- Esoterisk fortolkning av Koranen
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur