Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) ‎ (født 598 i Mekka, død 661 i Kufa), også kalt Iman Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som den fjerde av Khulafā’ ar-Rāshidūn (de rettmessige kalifene), og av sjiamuslimene som den første imam.

Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba - gruppen av Muhammeds følgesvenner - og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det antas at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali moskéen ble oppført i hans minne.

Delingen av islam i sunni og shia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, de såkalte Shī'at Ali' ("Alis parti") ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.

En tradisjonell, idealisert framstilling av Ali ibn Abi Talib, ifølge sjiittene Profeten Muhammeds rette etterfølger. Til forskjell fra forbudet mot å avbilde profeten, i tråd med billedforbudet i islam, er det ikke uvanlig å finne portretter av Ali i sjiamuslimske hjem.