Ord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et ord er en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har sjølstendig trykk. I skrift skilles ord ofte med mellomrom.

Begrepet ord kan i tillegg til betydningen «enkeltord», også brukes om hele uttrykk og tekster.

Innhold

1 Røtter og affikser
2 Inndeling
- 2.1 Ordledd
- 2.2 Ordklasser
3 Flere ordtyper og beslektede begreper
- 3.1 Andre uttrykk, begreper og navn
4 Ordmagi
5 Se også
6 Eksterne lenker

[rediger] Røtter og affikser

Et ord som ikke kan deles i mindre deler med egen betydning - «mann» - kalles rotord. En kombinasjon av to eller flere rotord - «sjømann» - kalles en sammensetning. Når ei rot kombineres med et element som i seg sjøl ikke er et eget ord (et affiks) - «mannlig» - dannes en avledning. Affikser som står foran rota, kalles prefiks. Affikser som står etter rota, kalles suffiks.

En spesiell type suffiks er bøyningsendelsene. Ei ordform uten bøyningsendelser, men med ev. avledningsaffiks, kalles ordets stamme. Når et avledningsaffiks settes til et ord, dannes en ny stamme; når en bøyningsendelse settes til, er stammen fortsatt den samme. Noen ord bøyes ved at endelsen legges til ulike stammer: «gammel - eld-re - eld-st». Dette kalles suppletivbøying.

[rediger] Inndeling

Det er vanlig å dele orda i et språk i leksikalske ord, grammatiske ord og pro-ord. Leksikalske ord refererer til forhold utafor kommunikasjonssituasjonen, for eksempel «mann», «kjøre». Pro-ord referer til forhold i kommunikasjonen, for eksempel «dette», «der», «nå». Grammatiske ord får sin betydning kun i forhold til andre ord i teksten, for eksempel «som», «og». Pro-ord og grammatiske ord skiftes sjelden ut i et språk; de utgjør lukka klasser. De leksikalske orda er en åpen klasse, der ord går ut av bruk, nye ord importeres eller eksisterende ord danner nye sammensetninger.

[rediger] Ordledd

Affiks - ordledd som er føyd til en ordstamme eller -rot
Infiks - innskudd i stammen i et verb
Prefiks - forstaving eller foledd i et ord
Suffiks - etterledd til et ord

[rediger] Ordklasser

Orda i et språk grupperes videre i et antall ordklasser etter form eller funksjon.

Substantiv - navn på noe eller noen
Adjektiv - beskriver substantiv
Pronomen - settes i stedet for et substantiv
Determinativ - bestemmer substantivet nærmere
Verb - navn på en handling
Adverb - beskriver verb
Preposisjon - forteller hvor verbet eller substantivet befinner seg i forhold til et annet i tid eller rom
Konjunksjon - binder sammen to ord eller setninger
Subjunksjon - innleder bisetninger
Interjeksjon - Spesielle ord som gir et bilde av lyder som ikke kan skrives, følelser eller enighet/uenighet

Tidligere brukte en også betegnelsene:

[rediger] Flere ordtyper og beslektede begreper

Det er en mengde begreper i språkvitenskapene og ellers for forskjellige slags ord. Lista viser noen fagbetegnelser fra forskjellige felt som beskriver ordets form eller funksjon.

Akronym - ord bygd opp av forbokstavene i flere ord
Anagram - ord som er satt sammen av bokstavene fra et annet ord
Antonym - ord som har motsatt betydning av et annet ord
Arveord - ord nedarvet fra de eldste tider
Degenererte varemerker eller deproprialiserte navn - varenavn som er blitt allmennord
Demonym - innbyggernavn
Diminutiv - forminskelsesord
Ekkoord - ord der damme ledd gjentas, for eksempel «namnam»
Eponym - personnavn som er blitt fellesnavn for en gjenstand
Eufemisme - forskjønnende omskriving
Frase - uttrykksmåte eller vending
Fremmedord - ord som er lånt fra et annet språk og føles fremmed
Glose - ord fra fremmed språk
Heiti - poetisk omskrivning fra nordisk middelalder
Homofon - ord som uttales likt, men skrives forskjellig
Homonym eller homograf - ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning
Hyperonym - overbegrep (for eksempel «fisk» i forhold til «makrell»)
Hyponym - ord for noe som tilhører en finere inndeling av et overbegrep (for eksempel «makrell» i forhold til «fisk»)
Idiom - fast utrykk som er særegent for et bestemt språk
Initialord - ord sammensatt av forbokstaver
Katakrese - en «død» metafor, det vil si en vanlig sammenlikning
Korruptel - forvansket ord eller tekststed
Kenning - fast omskrivning i nordisk middelalder
Leksem eller lemma - alle bøyingsformene av et ord
Lånord - ord lånt fra et annet språk og som ikke føles fremmed
Metafor - ord eller uttrykk med overført betydning
Monoptoton - ord med samme form for alle kasus
Navn - ord knyttet til en bestemt ting, person eller sted
Neologisme - nyord i et språk
Onomatopoetikon - lydord
Palindrom - ord eller uttrykk som staves likt forlengs og baklengs
Paronym - ord som er avledet av eller beslektet med et annet ord
Perifrase - omskrivning
Pleonasme - unødvendig tilleggsord
Parisyllab - ord som har like mange stavelser som et annet ord
Psevdonym - fiktivt navn
Synonym - ord med lik betydning som et annet
Teleskopord - ord som er en sammentrekning av flere ord
Term - fagord eller -uttrykk
Vokabel - ord eller uttrykk

[rediger] Andre uttrykk, begreper og navn

Det er også mange begreper for forskjellige slags velformulerte uttrykk eller fyndord, for eksempel ordtak, ordspråk, visdomsord, aforismer, sentenser, sitater og epitafer (minneord på gravstein). Floskler og klisjéer er utbrukte ordsammenlikninger som har mistet sin opprinnelige kraft.

Det er i norsk i tillegg svært mange sammsatte begreper der «ord» inngår som en del av begrepet, Det kan være alt fra banneord, tabuord (fyord) og noaord til passord, kodeord, stikkord og nøkkelord. Andre eksempler er forord, etterord,, rimord, honnørord, minneord, slagord, æresord,, trylleord, minusord, sjømannsord og kjæleord, men også begreper som ordbilde (mentalt bilde eller konkret skriftbilde), ordfører og ordstyrer.

«Ord» inngår dessuten i mange egennavn på organisasjoner og annet, Eksempler er Fritt Ord, de kristne Livets Ord, Levende Ord, Ordet og Israel, Ordets liturgi, tidsskriftet Ordet, Ord & Bilde, Svevende ord bibelsenter, Ordknappen, De skjulte ord og bandet Gode Ord Dør Sist.

[rediger] Ordmagi

Alt språk er i vid forstand ordmagi, det vil si bruk av ord for å kontrollere omgivelsene eller å få ting til å skje. Når en setter ord på det en har rundt seg og definerer begreper, bestemmer en samtidig hvordan en skal se på verden og hva som er viktig. Språket blir dermed et hjelpemiddel for å håndtere og forstå tilværelsen. Språk er også et maktmiddel i kommunikasjonen mellom mennesker, der det gjelder å beherske den andres språk for å bli fortstått og oppnå det en vil, enten det gjelder fremmedspråk, fagsjargong eller herskerspråk i en maktelite eller sosial gruppe.

Ord er altså instrumenter eller redskap i all muntlig og skriftlig kommunikasjon, og det er et uttall eksempler på bruk av språk som nærmer seg ordmagi. Krangler og diskusjoner er kamper om ord der enkeltformuleringer kan få avgjørende betydning for utfallet. Kraften i ord blir spesielt synlig i språkstrider der visse ordformer blir betraktet som riktigere og bedre enn andre. I tillegg til den konkrete betydningen rommer også ord et assosiasjonsinnhold og en psykologisk ladning som skaper indre bilder og påvirker folks opplevelser og følelser. Dette utnyttes særlig tydelig i poesi og annen skjønnlitteratur, i reklame, propaganda og politisk debatt. Det kan derfor betraktes som moderne ordmagi når våpenprousentene kaller opp sin drapsteknologi etter gresk mytologi, reklamebyråer gir varer og tjenester internasjonale betegnelser for å fremme salget i et globalt marked, eller politikere pakker inn ordninger og avgjørelser i forskjønnende omskrivninger. Enkelte anser sogar politikk kun som en kamp om ord for å kunne styre folks meninger i bestemte retninger.

Tradisjonelle trollformler er derimot ikke like utbredt som før, men lever videre som rester etter gamle skikker og folketro. Det kan for eksempel være forskjellige hilsener og lykkeønskninger som må uttrykkes på et bestemt vis, eller faste bønner og rituelle formuleringer i gudstjenester og andre formelle sammenhenger. Troen på ordmagi viser seg også i respekten for banning, tabuord og kallenavn. Dessuten brukes fortsatt varianter av gamle trylleord i populærkulturen og av tryllekunstnere, ord som abrakadabra, hokus pokus, simsalabim og sesam sesam.

Oppfatningen av ordet som en grunnleggende størrelse med magisk kraft kommer til uttrykk blant annet i Bibelen, der Evangeliet etter Johannes begynner med følgende skapelsesberetning: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»