Særskriving
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Særskriving er å dele opp flerleddede faste uttrykk.[1]
Innhold |
[rediger] Rett og galt
I noen tilfeller skal uttrykkene deles, i andre skal de være sammensatt og andre ganger er det valgfritt. For eksempel heter det istedenfor, men også i stedet for (ikke i steden for eller istedetfor).[2] Lengre uttrykk kan også særskrives avhengig av uttalen. For eksempel kan du skrive både toetasjeshus, toetasjes hus og to etasjers hus[3].
[rediger] Misforståelser om særskriving
Det råder to vanlige misforståelser om særskriving. Den første er at særskriving alltid er feil. Dette er galt siden noen uttrykk skal særskrives.[4]
Den andre misforståelsen er å blande begrepene særskriving og orddeling. Orddeling er en mer generell betegnelse på deling av ord. Begrepet omfatter både særskriving og det å bryte ett ord over to linjer med bruk av bindestrek på slutten av første linje.
[rediger] Teorier om feilaktig særskriving
En teori om fremveksten av særskrivingsfeil er at den skyldes påvirkning fra engelsk språk. Denne teorien er tvilsom, da man så sent som for tjue år siden slet i norsk skole med at elevene sammenskrev engelske ord[trenger referanse]. I tillegg kan man vise til studier, der særskrivingsfeil kommer i elevtekster allerede før elevene har lært å skrive engelsk.[5].
En annen teori er at særskrivingen skyldes stavekontrollen i tekstbehandlingsprogram. Mange sammensatte ord finnes ikke i disse programmenes ordlister og blir dermed markert som feilskrevet. Særskriver man ordene, oppfattes de imidlertid av tekstbehandleren som korrekt skrevet. Denne teorien er heller ikke vanntett, da særskriving er et relativt gammelt fenomen. Man finner forekomster av særskriving i skoletekster fra før 1940, men ikke like hyppig som etter 1970. Man kan likevel si at særskriving som fenomen har tiltatt i årene etter 1945.[5]
[rediger] Estetikk-debatten
Særskriving forekommer ofte i reklame, logoer, skilt og på bokrygger. Dette er noen ganger gjort av estetiske hensyn og andre ganger er det gjort ved feil. Det er også svært delte meninger om hvorvidt særskriving kan være fordelaktig estetisk sett. Noen mener at en feil skjemmer teksten og at problemet med tilpasning til plassen man har å skrive på kan løses enkelt ved hjelp av en bindestrek etter vanlige orddelingsregler. Andre mener det estetiske hensynet har forrang, og at bindestreken er et utilfredsstillende løsning.
I logoer blir det feil å snakke om særskriving, selv om det er et ord som normalt skulle vært sammenskrevet som står der. Årsaken til dette er at en logo er et grafisk symbol, og ikke en tekst.
[rediger] Eksempler
Blant de mest pinlige eksempler på særskriving er Sigrid Undset Selskapet[6]. Det korrekte navnet ville vært Sigrid Undset-selskapet. Det ble stiftet i 1997 og blir ledet av norske litterater som arbeider for å løfte frem arven fra den store nobelprisvinneren.
Et annet eksempel er Bokmåls ord boka, som mange antakeligvis har i hjemmet sitt. Til tross for at forsiden sier Bokmåls ord boka, står det Bokmålsordboka på bokryggen. Dette er svært vanlig, og man kan finne det igjen på for eksempel juicekartonger. På en eplejuicekartong vil det ofte stå Eple Juice foran, mens det på siden vil stå eplejuice.
[rediger] AMO
Organisasjonen Astronomer mot orddeling (AMO) som – tross navnet – hverken kun består av astronomer eller er imot orddeling, men særskriving, kjemper mot fenomenet. AMO har en nettside der det er samlet mange mer eller mindre morsomme eksempler på særskriving. Medlemmer av organisasjonen må, i følge vedtektene, hverken ha skrivefeil i offisielle dokumenter eller tekstmeldinger.
[rediger] Referanser
- ^ Vinje, Finn-Erik, s. 77, 1998
- ^ www.dokpro.uio.no: Istedenfor
- ^ Vinje, Finn-Erik, s. 41, 1998
- ^ Vinje, Finn-Erik, s. 77, 1998
- ^ a b Språknytt 4/2002 (utgis av Norsk Språkråd)
- ^ Sigrid Undset Selskapet
[rediger] Litteratur
- Vinje, Finn-Erik, Skriveregler, Oslo 1998 ISBN 82-03-32936-5
