Lemma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et lemma (flertall lemma eller lemmata) er i lingvistikk et leksems kanoniske form. Dette betyr at det er lemmaet som er et ords oppslagsform i ordbøker.
I morfologien viser et leksem til alle former som har samme betydning, mens lemmaet er den formen som er valgt for å representere alle disse formene. Jo mer omfattende system et språk har for ordbøying, jo viktigere blir lemmaet ettersom det da oppsummerer et stort antall former. I språk som har liten eller ingen bøyning av ord vil lemma og leksem ofte være sammenfallende.
Forskjellige språk kan velge forskjellige former som lemma. For eksempel bruker språk som norsk og engelsk infinitivsformen som lemma for verb, mens man i latin og gresk bruker presens første person entall. I arabisk er tredje person entall fortidsform den formen som er nærmest leksemets rot, og man har derfor valgt den formen som standard i nyere ordbøker. Prosessen man benytter for å finne et ords lemma kalles lemmatisering.
I leksikografi brukes lemma om oppslagsordene i en ordbok. Det kan også brukes om oppslagsordene i en encyklopedi, men dette er i forhold til den lingvistiske definisjonen upresist ettersom et slikt verk også vil ha navn og andre former av leksemet som oppslagsord.
