Makt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Makt» har flere betydninger.
Makt er evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser, og kan også bety det å ha autoritet eller myndighet over noe. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man. Makt skiller seg fra frihet ved at motsetninger til andres interesser på avgjørende vis inngår i begrepet. En person kan ha liten makt, men likevel stor frihet hvis personens mål er av en slik karakter at de kun i liten grad kolliderer med andres mål.
Makt-begrepet er gjenstand for mye diskusjon innen især samfunnsvitenskapene statsvitenskap og sosiologi. Mange definerer derfor makt mer generelt som «muligheten til å påvirke», altså det å være med på å bestemme og oppnå resultater.
Makt skiller seg også fra autoritet. Autoritet gjør det mulig å få gjennomført mål mot andres interesser uten at det skjer mot deres vilje. Autoritet inneholder et element av legitimitet som ikke finnes i makten.
Makt må ikke forveksles med tvang som er en av flere måter å utøve makt på. Andre måter å utøve makt på, er for eksempel gjennom overtalelser (gjennom ideologisk makt) eller bytte (gjennom økonomisk makt).
Typiske eksempler på bruk av økonomisk makt var USAs hjelpeprogram etter andre verdenskrig (se: Marshallplanen), her brukte USA sin økonomiske styrke og makt til å få en rekke europeiske land til i stor grad å følge USAs politikk. Det er viktig å understreke at disse europeiske landene sto fritt til å akseptere dette tilbudet fra USA. Krig er et eksempel på bruk av militær makt, et typisk eksempel er Tysklands forsøk på å dominere Europa gjennom to verdenskriger. Det Tyskland ikke har oppnådd gjennom krig hevder enkelte at landet nå har oppnådd gjennom økonomisk makt gjennom EU. Hvis denne forestillingen stemmer er den i så fall et eksempel på legitim makt og autoritet fordi dette skjer innenfor et system som medlemslandene har oppsøkt frivillig. I krig er makt med bruk av tvang eksplisitt, mens i demokrati er makt med bruk av tvang abstrakt.
Innenfor statsvitenskap blir den italienske tenkeren Niccolo Machiavelli omtalt som en av de mest utpregede maktteoretikere. Machiavellis tilnærming til makt kjennetegnes ved kjølige kalkulasjoner som enkelte kritiserer som kynisme.
Den franske kultur- og idéhistorikeren Michel Foucault presenterte på 1960–70-tallet et mer komplekst maktbegrep, som senere er videreutviklet av en rekke tenkere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Her er makt knyttet til diskurser, som (i denne betydningen) kan forstås som selvfølgeliggjorte forståelsesfellesskap. Innenfor en slik diskurs vil noen tolkninger, ytringer og handlinger bli ansett for naturlige, mens andre er utenkelige. Slik bidrar alle til å opprettholde maktmønstre (men har også større eller mindre mulighet til å bryte med dem), og forestillingen om et klart skille mellom «undertrykker» og «undertrykt» avløses av en forståelse for dynamikk og sosialt samspill som gjør politisk og kulturell forandring mulig.
[rediger] Litteratur
- Weber, Max (1971) «Makt og byråkrati», Gyldendal.
- Østerberg, Dag (1977) «Sosiologiens nøkkelbegreper», Cappelen.
- Hernes, Gudmund (1975) «Makt og avmakt», Universitetsforlaget.
