Oklahoma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Oklahoma» har flere betydninger.

Oklahoma
Basisdata
Hovedstad:	Oklahoma City
Største by:	Oklahoma City
Guvernør:	Brad Henry
Areal - Totalt: - Land: - Vann:	181 035,48 km² 177 846,87 km² 3 188,61 km²
Befolkning: - Tetthet:	3 579 212 (2006) 19,77 innb./km²
Innlemmet:	nr: 46 år: 1907
Høyeste fjell	Black Mesa (1515 m.o.h.)
Tidssone:	UTC -6/-5
Kart over Oklahoma
Oklahoma på Commons

Oklahoma (uttalt: /ˌoʊkləˈhoʊmə/)^[1] er en delstat som ligger i den sørlig-sentrale regionen i Amerikas forente stater. Oklahoma City er delstatens hovedstad og største by. Med ca. 3,5 millioner innbyggere er Oklahoma den 28. mest folkerike delstaten i USA. Delstaten ble opprettet i det som var Indianerterritoriet den 16. november 1907, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen.

Med sine små fjellrekker, prærier og østlige skoger ligger mesteparten av Oklahoma i regionene Great Plains og Ozark Highlands. Sistnevnte er spesielt utsatt for tordenvær. Mange av dagens innbyggere har tyske, irske og innfødt amerikanske stamfedre. Det tales mer enn 25 indianerspråk i delstaten, et antall som overgår alle andre delstater.^[2] I dag finnes det flere hovedkvarter for indianerstammer i denne delstaten enn i noen annen. Oklahoma ligger i et område der tre kulturelle regioner møtes, og delstaten har historisk vært tilholdssted for kvegfarmere, nybyggere i sør og et offisielt stadfestet indianerterritorium.

Religiøst er delstaten en del av «bibelbeltet», et område hvor den konservative evangeliske kristendommen dominerer Delstaten er altså kjent for å være konservativ, men allikevel har det mer liberale demokratiske partiet flere registrerte velgere enn det konservative republikanske.

Delstaten er en stor produsent av naturgass, olje og mat. Andre viktige industriområder er luftfart, energi, telekommunikasjon og bioteknologi. Oklahomas økonomi er i sterk vekst, og den er blant de ledende delstatene i USA når det gjelder vekst i bruttonasjonalproduktet.^[3] I tillegg er veksten i BNP per innbygger tredje størst i landet. Oklahoma City og Tulsa er Oklahomas største økonomiske baser. Oklahoma kan kalles en urbanisert delstat, da hele 60 % av befolkningen bor i tettbygde strøk.

Innhold 1 Etymologi 2 Historie 2.1 Delstaten Oklahoma 3 Geografi 3.1 Topografi 3.2 Flora og fauna 3.3 Beskyttede landområder 3.4 Klima 4 Byområder 5 Demografi 5.1 Religion 6 Myndigheter 6.1 Lovgivende, dømmende og utøvende myndigheter 6.2 Lokale myndigheter 6.3 Nasjonal politikk 7 Økonomi 7.1 Industri 7.2 Energi 7.3 Landbruk 8 Transport 9 Utdanning 10 Helse 11 Kultur 11.1 Kunst og teater 11.2 Festivaler og hendelser 11.3 Sport 12 Media 13 Oklahomas delstatssymboler 14 Kjente personer 15 Referanser 16 Eksterne lenker

[rediger] Etymologi

Statens navn Oklahoma kommer fra Choctaw-frasen okla humma, som betyr det røde folk. Choctaw-lederen Allen Wright foreslo navnet i traktatforhandlingene med de føderale myndighetene i 1866 angående bruken av navnet Indian Territory, og så for seg en indianerstat kontrollert av USAs inspektør for indianersaker. Oklahoma ble senere brukt som de facto-navn på Oklahoma Territory, og navnet ble offisielt godkjent i 1890, to år etter at området ble åpnet for hvite nybyggere.^[4][5][6]

[rediger] Historie

Det har blitt bevist at indianere vandret gjennom Oklahoma under siste istid, men de første permanente bosetningene fantes nær grensen til Arkansas mellom 850 og 1450 e.kr. Spanjolen Francisco Vásquez de Coronado reiste gjennom Oklahoma i 1541, men det var likevel franske oppdagere som gjorde krav på området på 1700-tallet. Områdene forble franske til 1803, året da amerikanske myndigheter kjøpte alt fransk land vest for Mississippi-elven. Kjøpet ble kalt Louisiana-kjøpet.

Tusenvis av innfødte amerikanere, inkludert de som tilhørte «de fem siviliserte stammene», ble i 1830 fjernet fra sine områder i Florida, Alabama, Georgia og Tennessee, og flyttet til Oklahoma. Området, som allerede var befolket av stammene Osage og Quapaw, ble til et eget, føderalt indianerterritorium. De to lovene Indian Removal Act og Indian Intercourse Act ga myndighetene lov til å tvangsflytte indianere fra øst for Mississippielven til dette området. I 1830 hadde 15 indianerstammer fått tildelt land i Indianerterritoriet, og i 1890 var antall stammer med tildelt land steget til 30.

I perioden mellom 1866 og 1899 ble indianerstammer i området tvunget til å gå med på nye lover. Dette førte til at de føderale myndighetene fikk mer innflytelse i Indianerterritoriet, og flere hvite nybyggere fikk tilgang til områdene. I 1866, rett etter borgerkrigens slutt, ble sentrale og vestlige områder overtatt av føderale myndigheter. Noen av disse områdene ble gitt til andre stammer, men den sentrale delen, kalt unassigned lands (utildelte områder), forble myndighetenes eiendom. Det ble undertegnet lover som gjorde det lovlig å bygge jernbanelinjer gjennom indianerterritoriets områder.

I 1889 ble de utildelte områdene i det sentrale Oklahoma åpnet for hvite nybyggere. Alle som søkte kunne få et stykke land i de områdene som nå utgjør seks fylker i Oklahoma. Folk som bosatte seg i områdene før det ble lovlig, kalles sooners, et uttrykk som senere ble Oklahomas offisielle kallenavn. Forhandlingene om å gjøre Indianerterritoriet og de sentrale områdene om til delstat, begynte på slutten av 1800-tallet. Ale juridiske funksjoner som tidligere var indianerstammenes ansvar, ble overtatt av myndighetene gjennom Curtis-loven (Curtis Act). Det ble gjort forsøk på å opprette en indianerstat ved navn Oklahoma, og senere på å opprette en ved navn Sequoyah . Begge forsøkene mislyktes, men Sequoyah Statehood Convention i 1905 la mye av grunnlaget for Oklahoma Statehood Convention som ble gjennomført to år senere. Den 16. november 1907 fikk Oklahoma omsider delstatsstatus, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen.

[rediger] Delstaten Oklahoma

Den nye delstaten ble et viktig område for den kommende oljeindustrien, og oppdagelsene av olje gjorde at byene vokste betraktelig, og velstanden økte. Tusla var kjent for å være «verdens oljehovedstad» i store deler av 1900-tallet, og investeringer i oljeindustrien la mye av grunnlaget for delstatens økonomi.

I 1930-årene begynte noen områder av delstaten å kjenne konsekvensene av dårlige jordbrukmetoder, tørke og vind. Mange av områdene i Oklahoma ble i denne tiden rammet av stor tørke og usedvanlig høye temperaturer, noe som gjorde tusenvis av jordbrukere fattige. Etter en 20-års periode fram til 1950 hadde delstaten mistet 6,9% av sine innbyggere. Som svar på dette satte myndighetene inn tiltak for lagring av vann. Dette oppnådde de ved å lage kunstige innsjøer, og innen 1960-årene fantes det flere enn 200 kunstige sjøer i delstaten, flere enn i noen annen amerikansk delstat.

Oklahoma City ble i 1995 rammet av Oklahoma City-bombingen, et av de verste terrorangrepene i amerikansk historie. Oklahoma City ble bombet den 19. april 1995 av Timothy McVeigh og Terry Nichols som detonerte eksplosiver utenfor kontorbygningen Alfred P. Murrah Federal Building. 168 mennesker ble drept i angrepet, blant dem 19 barn.

Timothy McVeigh ble senere dømt til døden ved bruk av giftsprøyte. Partneren Terry Nichols ble dømt for 161 overlagte drap, og fikk en livstidsdom uten mulighet for benåding^[7].

[rediger] Geografi

Oklahoma er den 20. største delstaten i USA med sine 181 196 km², hvorav 110 508,8 km² er land og 1981,1 km² er vann. Delstaten ligger i en region som kalles Heart-land. I tillegg er den en av seks delstater i området grensestripen. Den grenser mot Kansas i nord, Missouri i nordøst, Arkansas i øst, Texas i sør og øst og mot New Mexico og Colorado i nordvest. Grensen til New Mexico er svært kort.

[rediger] Topografi

Ifølge U.S. Environmental Protection Agency har Oklahoma det mest varierte terrenget i hele USA.^[8] Oklahoma blir også regnet for å være den eneste delstaten med mer så mange som elleve økologiske distrikter. I tillegg til økologisk variasjon har den også stor klimatiske variasjon.

Southwest Tablelands Ecoregion har et landskap som ligner mer på det man finner i det sørvestlige USA – områder med platåfjell såvel som juv og gressletter – enn det man finner ellers i delstaten. I den nordvestlige delen av Oklahoma finnes det store sletter, et område som tilhører økoregionen de store slettene. Områdene er kuperte og flate, og inneholder svært få naturlige skoger. I tillegg er jorden ganske tørr.

Delstaten har tre sentrale fjellkjeder: Ouachitas-, Arbuckles- og Kiamichifjellene. I tillegg kommer det flere små fjellkjeder, og Oklahoma inkluderer også deler av Ozarkfjellene i sin geografi. Sammen med Black Hills i South Dakota, er Ozark- og Ouachitafjellene de eneste store høylandene mellom Rocky Mountains og Appalachene.
Oklahomas høyeste fjell, Black Mesa (1516 m.o.h) ligger helt vest i delstaten.

Det laveste punktet ligger 88 meter under havoverflaten og ligger helt sør-øst, i en elv kalt den lille elven («Little river»). Det er enighet om at Oklahoma har «den høyeste åsen i verden», den 609 meter høye Cavanalåsen, ettersom høyere stigninger enn dette etter amerikansk oppfatning er å betrakte som fjell.^[9] Åsen ligger ved byen Poteau.^[9]

[rediger] Flora og fauna

Skoger dekker 24 % av Oklahoma,^[9] og med sine 200 innsjøer laget av demninger, har den det høyeste antallet kunstige sjøer i landet.

Staten har mange hvithalehjorter, rødlosser, elger og trekkfugler som vaktler, duer, kardinaler, hvithodede havørner, rødhalede hauker og fasaner. I prærienes økosystemer er amerikanske bisoner, store prærie-kyllinger, grevlinger og beltedyr vanlige, og delstaten har store bosetninger av præriehunder i de vestlige områdene.
I Ouachitafjellene finner man økosystemet med de største biologiske forskjellene i delstaten. Her lever svartbjørner, rødrever, grårever og elveotere side om side, sammen med omtrent 330 andre virveldyr.

[rediger] Beskyttede landområder

Oklahoma har 50 statsparker^[10], seks nasjonalparker og to nasjonalt beskyttede skoger eller gressmarker. Over 6 % av delstatens skoger er offentlige, inkludert den vestlige delen av Ouachita National Forest, den største og eldste nasjonalskogen i det sørlige USA. I det sentrale nord-Oklahoma ligger Tallgrass Prairie Preserve som dekker 158 km², og blir dermed den største beskyttede høygress-prærien i verden. Økosystemet i reservatet inkluderer kun 10 % av det området som tidligere dekket 14 delstater. I tillegg til dette reservatet finner man et præriereservat i sør-vestlige deler av delstaten – Black Kettle National Grassland – som dekker 127 km².

[rediger] Klima

Oklahoma er en delstat som blir dominert av varme og kalde luftmasser som kolliderer øst for Rocky Mountains. Dette resulterer i mye varierende vær gjennom hele delstaten, fra den sørøstlige delen der det er fuktig subtropisk klima, til vestlige deler hvor det hersker steppeklima.

Selv om det er vesentlige forskjeller i temperaturene innen delstaten, er det størst forskjell i mengden nedbør. Det sørøstlige hjørnet av delstaten, nær Ouachita-fjellene, har et gjennomsnitt på 1.321 mm nedbør i året. Tar man utgangspunkt i dette området så synker gjennomsnittet med 25 mm for hver sekstende kilometer man går mot vest. Det tørreste stedet i delstaten ligger helt på tuppen av den vestlige stripen. Her kommer det ikke mer enn 406 mm med årlige i gjennomsnittlig nedbør.
Snø er vanlig i delstaten. I sørlige deler ligger gjennomsnittet på 102 mm snø i året, mens i nordlige deler ligger det på 508 mm.

Det forekommer mange ekstreme naturfenomener i Oklahoma. Oklahoma har i gjennomsnitt 40-60 dager med torden, fordelt over hele delstaten. Dette er mindre hyppig enn tordenaktiviteten i deler av sør-øst USA og i de sentrale Colorado-fjellene, men delstaten har noen av de hardeste tordenvær i verden mellom april og juli. I denne perioden kolliderer kalde luftmasser fra nord med varme luftmasser fra sør, noe som gjør at delstaten blir utsatt for ekstreme værtilfeller. Også tornadoer er svært hyppige i Oklahoma.

Månedlige normaltemperaturer (høy/lav) i de to største byene [11]
By	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des
Oklahoma City	8/-3	12/-0,5	16,5/4	21,5/9	26/14,5	30,5/19	34/21,5	33,5/21	29/16,5	23/10,5	15,5/3,5	10/-1,5
Tulsa	8/-3,5	11,5/-0,5	16,5/4,5	22/10	26,5/15	31/20	34,5/23	34/21,5	29/17	23,5/10,5	15,5/4	10/-1

[rediger] Byområder

Oklahoma hadde 549 tettsteder med lokalt selvstyre i 2006, inkludert tre byer med mer enn 100 000 innbyggere og 40 over 10 000. To av Amerikas 50 største byer finnes i Oklahoma, Tulsa og Oklahoma City, og 58% av Oklahomas innbyggere bor i deres metropolområder, eller i den økonomiske og sosiale kretsen rundt dem, definert av Bureau of the Census som metropolområder.^[12] Oklahoma City, delstatens hovedstad og største by, hadde delstatens største metropolområde i 2006, med 1 172 339 mennesker, og Tulsas metropoliske område hadde 897 752.^[13]

Oklahomas største byer etter folketall i 2007 var: Oklahoma City (537 730), Tulsa (382 870), Norman (102 830), Broken Arrow (88 310), Lawton (87 540), Edmond (76 640), Midwest City (55 160), Moore (49 280), Enid (46 510) og Stillwater (44 820).

Oklahomas lover definerer tettsteder med to forskjellige begrep. Byer (cities) er tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, og landsbyer (towns) er tettsteder med mindre enn 1000 innbyggere. Begge typer har dømmende makt og politiske forsamlinger innen sine egne grenser, men byene kan velge mellom borgermesterråd eller byforsamling, mens landsbyene bare har et embetsmannsystem.

[rediger] Demografi

Historiske folketall
Folketelling	Folketall		%±
1890	258 657		–
1900	790 391		205.6 %
1910	1 657 155		109.7 %
1920	2 028 283		22.4 %
1930	2 396 040		18.1 %
1940	2 336 434		-2.5 %
1950	2 233 351		-4.4 %
1960	2 328 284		4.3 %
1970	2 559 229		9.9 %
1980	3 025 290		18.2 %
1990	3 145 585		4.0 %
2000	3 450 654		9.7 %

Ifølge United States Census Bureau hadde Oklahoma en antatt befolkning på 3 579 212 i 2006. Antallet har med dette steget med 1 % (35 770) siden året før. Siden år 2000 har det steget med 3,6 % (128 558).

Oklahomas demografi
Etter rase	Hvite	Svarte	Indianere	Asiatere	IH/SØ*
2000 (hele befolkningen)	82,59 %	8,31 %	11,39 %	1,71 %	0,15 %
2000 (bare latinamerikanerne)	4,73 %	0,19 %	0,37 %	0,05 %	0,02
2005 (hele befolkningen)	82,20 %	8,55 %	11,31 %	1,92 %	0,16 %
2005 (bare latinamerikanerne)	6,10 %	0,24 %	0,35 %	0,06 %	0,03 %
Vekst i perioden 2000-2005 (hele befolkningen)	6,10 %	0,24 %	0,35 %	0,06 %	0,03 %
Vekst i perioden 2000-2005 (ikke-latinamerikanere)	2,33 %	5,76 %	2,04 %	15,49 %	9,51 %
Vekst i perioden 2000-2005 (latinamerikanere)	32,58 %	31,44 %	–3,27 %	25,17 %	9,69 %
*IH: Innfødt hawaier eller SØ: Stillehavsøyboer

De fire største etniske gruppene som innbyggerne i oklahoma oppgir å være en del av er tysk-amerikanere (14,5 %), irsk-amerikanere (11,8 %), engelsk-amerikanere (9,6%), afroamerikanere (8,1 %) og innfødte amerikanere (7,9 %). 13,1 % oppgir bare «amerikaner» som etnisitet, uten å spesifisere nærmere. Av de innfødte amerikanerne er cherokee-stammen den største, men det finnes til sammen hele 50 indianerstammer i Oklahoma som har etterkommere som lever i dag. Det antas at en fjerdedel av Oklahomas hvite befolkning til en viss grad har innfødte amerikanere som forfedre.

Det er kun California som har flere innfødte amerikanere (indianere) i befolkningen enn Oklahoma. Når det gjelder prosentandelen av innfødte amerikanere ligger Oklahoma på andreplass med 11,4 %, med bare Alaska foran med 19 % av befolkningen. Hele 39 av stammene som finnes i Oklahoma har delstaten som sitt hovedkvarter. De innfødte finnes hovedsakelig i østlige deler av Oklahoma, og her finnes det byer og landsbyer med majoritet av indianere.

[rediger] Religion

Oklahoma er en del av et område i sørstatene som kalles bibelbeltet, og har et overveiende antall evangeliske protestanter. kristne i dette området er også kjent for konservative politiske og sosiale holdninger.

Det finnes 73 store religiøse organisasjoner i Oklahoma, fra Southern Baptist Convention med 1578 kirker og 967 223 medlemmer til Holy Orthodox Church in North America med én kirke og seks medlemmer.^[14] Delstaten har ganske mange metodister, hele 300 000. Når det gjelder jøder har Oklahoma en forholdsvis liten andel, sammenlignet med andre delstater. De få som finnes er hovedsakelig samlet i Tulsa og Oklahoma City. Dersom man ser på den muslimske befolkningen ser man en sterk vekst ettersom Oklahoma får mange innvandrere fra områder i Midtøsten. De fleste muslimene holder også til i de to største byene. Det finnes 10 000 indianere som er medlem av trossamfunnet Native American Church. Dette trossamfunnet praktiserer en hedensk indianerreligion med innslag av kristendom og andre religioner. De fleste indianerne er allikevel medlemmer av kristne kirker, hovedsakelig baptistkirker og metodistkirker. Stammene Seminole og Quapaw har vært under spansk og fransk innflytelse, mange av disse er derfor katolikker.

• Protestanter - 69%
• Katolikker – 13%
• Andre – 6%
• Ingen tilhørighet – 12%

[rediger] Myndigheter

Delstatsforfatningen i Oklahoma er representativt demokratisk, og har hentet mye inspirasjon fra de føderale lovgivende, utøvende og dømmende myndighetene i USA. Hvert av delstatens 77 fylker har domsmyndighet over de fleste lokale saker innen sitt område. Oklahoma har fem kongress-distrikter og en velgerkorps hvor demokratene har flertall. Delstatens tjenestemenn blir valgt ved flertallsvalg.

[rediger] Lovgivende, dømmende og utøvende myndigheter

Oklahomas lovgivende forsamling består av Senatet og Representanthuset. Delstatssenatet har 48 medlemmer som sitter i en fireårsperiode, mens Representanthuset har 101 medlemmer som sitter i en toårsperiode. Den lovgivende forsamlingen har ansvar for å skaffe offentlige inntekter fra blant annet delstatens skatter, og for å fordele penger til administrasjon og offentlige oppgaver, eksempelvis høyere utdanning.

Representantfordelingen siden 2007 er:

• Senatet: Dem 24, Rep 24
• Representanthuset: Dem 44, Rep 57

Den dømmende myndighet består av Oklahoma høyesterett, Oklahomas rett for kriminelle ankesaker og 77 regionale rettsapparater, et i hvert fylke. Rettsvesenet har også to uavhengige rettsapparater: en riksrett og en juridisk rett. Høyesteretten behandler sivile ankesaker og retten for kriminelle ankesaker behandler de kriminelle. Dommerne i disse rettsapparatene utpekes av guvernøren etter anbefaling fra delstatens juridiske nomineringskommisjon, og sitter i seks år om gangen.^[15]

Den utøvende myndighet består av guvernøren og hans stab av embetsmenn.

[rediger] Lokale myndigheter

Oklahoma er delt opp i 77 fylker med lokale styresmakter. Hvert fylke er styrt av et råd med tre valgte medlemmer, skattefogden, en kontorist, en rettskontorist, en skattmester og en sheriff.^[16] Bykommuner har uavhengige lovgivende og rettslige funksjoner.

Trettini stammer av innfødte amerikanere har sine stammesentra og sine selvstyremyndigheter i Oklahoma. Stammene har blitt gitt områder der de i begrenset forstand styrer selv.

[rediger] Nasjonal politikk

Det finnes 11,6% fler registrerte demokrater enn republikanere i delstaten,^[17], og ved lokale valg har demokratene ofte hatt flertall. Guvernør (2008) er Brad Henry (D), og viseguvernør er M. Susan Savage (D). Det er republikansk flertall i Representanthuset, mens partiene har like mange representanter i Senatet.

Delstaten har valgt republikansk president ved hvert presidentvalg siden 1968. George W. Bush fikk flertall av stemmene i alle fylkene, og et samlet flertall på 65,6% i 2004. Tre tredjepartier har betydelig innflytelse i delstatspolitikken, Oklahoma Libertarian Party, Green Party of Oklahoma og Oklahoma Constitution Party.

Etter folketellingen gjennomført i år 2000, ble Oklahomas delegasjoner til representantenes hus redusert fra seks til fem, hver av dem fra et eget valgdistrikt. Partifordelingen i den 110. kongressen (2007-2009) forandret seg ikke, og det er 4 republikanere og 1 demokrat i delegasjonen. Oklahomas senatorer er republikanerne Jim Infoe og Tom Coburn, og representantene er John Sullivan (R), Dan Boren (D), Frank D. Lucas (R), Tom Cole (R), and Mary Fallin (R).

[rediger] Økonomi

Oklahomas økonomi er dominert av sektorene luftfart, energi, transportutstyr, matvarer, elektronikk og telekommunikasjon. Delstaten er en viktig produsent av naturgass, luftfartøy og landbruksvarer. Naturgassproduksjonen i delstaten er den nest største i USA, og delstaten inntar en 27. plass innen produksjonen av landbruksvarer, med hvete som viktigste landbruksprodukt.

Seks Fortune 500 selskaper – i tillegg til et Fortune 1000-selskap – har sitt hovedkvarter i Oklahoma, og delstaten blir regnet for å være en av de mest business-vennlige delstatene i landet, med den syvende laveste skattetaksten i 2007. Fra 2000 til 2006 steg Oklahomas bruttonasjonalprodukt med 50 %, noe som tilsvarer den femte største veksten i landet. Delstaten hadde det raskest voksende bruttonasjonalproduktet 2005-06 med en økning fra US$122,5 mrd til US$134,6 mrd, altså nesten 11 % vekst. Bruttonasjonalproduktet per innbygger vokste med over 9 %, fra US$34 305 i 2005, til US$37 620 i 2006.

Selv om olje historisk sett har dominert delstatens økonomi, førte en kollaps i oljeindustrien på 1980-tallet til tapet av nesten 90 000 jobber i energisektoren mellom 1980 til 2000. Oljen stod for 17 % av Oklahomas økonomiske innflytelse i 2005, og antall ansatte i delstatens oljeindustri ble forbigått av antallet i fem andre bransjer.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	134,7 mrd US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,0%		2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	15,4%		2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	32.210 US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

[rediger] Industri

Tidlig i 2007 var 1,7 millioner av Oklahomas innbyggere i arbeid, og kun 100 000 av disse jobbet innen landbruk. Offentlig sektor den største arbeidsgiveren, med 326 000 stillinger i 2007, etterfulgt av transport- og industrisektoren som sysselsetter 285 000. Utdannings-, business- og industrisektorene sysselsetter henholdsvis 191 000, 178 000, og 151 000 ansatte. Luftfarten er blant delstatens største næringer og har en verdiskaping på US$ 11 mrd årlig. I Tulsa finnes den største vedlikeholdsbasen for fly, nemlig American Airlines' hovedkvarter for vedlikehold. Luftfartsindustrien står for ti prosent av Oklahomas industriproduksjon og mange flymotorer blir produsert i delstaten.

[rediger] Energi

Oklahoma er den delstaten i USA som produserer nest mest naturgass, femte mest råolje, og har det nest største antall borerigger. Delstaten har også de femte største råoljereservene i landet. Selv om Oklahoma er rangert høyt når det gjelder vindkraftkapasitet, er den allikevel rangert veldig lavt med hensyn til bruk av fornybar energi; 96% av delstatens energiforbruk kommer fra ikke-fornybare energikilder, der 64% er fra kullkraftverk og 32% fra gasskraftverk. Likevel har myndighetene i Oklahoma siden 1993 bevilget mer enn 38 millioner dollar til gjenopprettelse av omtrent 7 800 nedlagte oljekilder.
Energiforbruket per innbygger i Oklahoma er forholdsvis høyt, og ligger på 11. plass i USA, men energikostnadene er blant de laveste i landet.

Tre av USAs største private oljeselskap ligger i delstaten, og alle seks selskaper fra Oklahoma som er oppført på Fortune 500-listen er petroleumssektoren.

[rediger] Landbruk

Oklahoma er USAs 27. mest produktive delstat når det gjelder landbruk, den er på femteplass i kveghold og på femteplass i hveteproduksjon. Omtrent 5,5% av alt amerikansk storfekjøtt kommer fra Oklahoma; 6,1% av hveten, 4,2% av svineprodukter og 2,2% av melkeprodukter. I 2005 fantes det 83 500 garder i Oklahoma som produserte matprodukter for 4,8 milliarder dollar (ca. 25 milliarder kroner); legger en til resten av gardsinntektene står landbrukssektoren for 6,1 milliarder dollar i Oklahomas bruttonasjonalprodukt.

[rediger] Transport

Transportmulighetene i Oklahoma omfatter motorveier, togbaner, flyplasser, havner og ulike typer kollektivtrafikk. Delstaten er et knutepunkt i veisambandet U.S. Interstate Network. De tre Interstate-veiene, 35, 40 og 44, går gjennom et punkt i Oklahoma City kalt Amerikas veikryss, som er ett av de viktigste knutepunktene i hele det amerikanske motorveinettverket. Alle Oklahomas motorveier og bomveier utgjør mer enn 19 000 km i lengde. I 2005 var Interstate 44 i Oklahoma City den mest trafikkerte motorveien i delstaten med et daglig trafikkvolum på 131 800 biler.

Den største kommersielle flyplassen i delstaten, med over 3,5 millioner passasjerer årlig, er Will Rogers lufthavn i Oklahoma City. Tulsa internasjonale lufthavn er den nest største med tre millioner passasjerer årlig. Det finnes til sammen 13 større flyselskaper ved disse flyplassene.
Riverside-Jones airport of Tulsa er derimot den travleste flyplassen med 235 039 avganger og landinger i 2006. Det finnes totalt 150 flyplasser som er åpne for offentligheten i delstaten.

Oklahoma er knyttet til USAs jernbanenettverk med sin eneste jernbanestrekning, «Heartland Flyer» som går fra Oklahoma City til Fort Worth i Texas. I 2007 har det blitt søkt om penger til å knytte denne strekningen til Tulsa.

Det finnes to elvehavner i Oklahoma: Port of Muskogee og Tulsa Port of Catoosa. Sistnevnte er den eneste havnen i delstaten som behandler internasjonal last, og frakter ca. 1 000 tonn last årlig. Begge havnene er knyttet til et navigasjonssystem som forbinder Tulsa og Muskogee til Mississippi-elva via elvene Verdigris og Arkansas. Strekningen utgjør et av de mest trafikkerte elveleiene i verden.

[rediger] Utdanning

Utdanningssystemet i Oklahoma består av offentlige skoledistrikter og uavhengige private institusjoner. I 2006 fantes det 631 337 elever fordelt på 1849 grunnskoler, videregående skoler og yrkesrettede skoler i 540 skoledistrikter.

Staten bruker årlig $6 614 på hver elev, noe som er svært lavt i forhold til andre amerikanske delstater.

I 2004 ble Oklahoma kåret til delstaten med best førskoleutdanning; høy kvalitet og lett tilgjengelig. Kåringen ble gjort av National Institute for Early Education Research som samtidig sa at systemet i Oklahoma er en god modell for utdanningen av småbarn.

University of Oklahoma og Oklahoma State University er de største offentlige institusjonene for høyere utdanning i delstaten. Disse universitetene har felles campus-områder. Seks av universitetene i Oklahoma er med på listen over de 122 beste regionale universitetene i USA.

[rediger] Helse

I 2005 brukte Oklahomas myndigheter $64,34 per innbygger på det offentlige helsevesenet, noe som er rangert som 7. mest i USA.

OU medisinske senter, Oklahomas største sykehus, er det eneste i delstaten som tilbyr avanserte operasjonsmuligheter for pasienter med alvorlige fysiske skader 24 timer i døgnet. Senteret ligger i områdene til Oklahomas helsesenter, delstatens største område for medisinsk forskning.^[18] Det regionale medisinske senteret for kreftbehandling i Tulsa, tilhørende selskapet Cancer Treatment Centers of America, er et av fire slike fasiliteter på landsbasis. Senteret tilbyr kreftbehandling til hele det sørvestlige USA, og er et av de største kreftbehandlingssentrene i landet.^[19]

[rediger] Kultur

Oklahoma er geografisk plassert i det sørøstlige USA av Bureau of the Census, men ligger helt eller delvis i sørvest-USA og midtvesten. Kulturelt sett er den plassert i sør, men kan også ha visse områder plassert regionene Great Plains og Upland south.
Det finnes mange tysk-amerikanere og innfødte amerikanere i delstaten, og det tales 25 ulike indianerspråk, et tall som er høyere enn i noen annen delstat. Det finnes 67 indianerstammer representert i delstaten. 39 av disse har også hovedkvarter i Oklahoma. Delstatens kultur har blitt formet av flere ulike grupper, med kvegdrivere, nybyggere, oljebaroner og innfødte amerikanere som de viktigste.

[rediger] Kunst og teater

I urbane strøk i Oklahoma blomstrer jazzen, og innfødte amerikanere, meksikanere og asiater skaper typisk musikk med bakgrunn i deres egen kultur. Oklahoma Mozart-festival i Bartlesville er en av de største festivalene for klassisk musikk i det sørlige USA,^[21] og Oklahoma Citys kunstfestival har blitt utpekt til en av de beste beaux-arts-festivalene i landet. Tulsaballetten, et av delstatens fem større ballettensembler, er rangert som et av landets beste av New York Times. I Sand Springs finnes amfiteateret kalt Discoveryland! som er hovedscenen for oppsettingen av musikalen Oklahoma!. Delstaten har stått for utviklingen av musikkstiler som The Tulsa Sound og Western Swing, gjort kjent i Cain's Ballroom i Tulsa. Denne bygningen var hovedscenen til Bob Wills og Texas Playboys på trettitallet, og er kjent som Carnegie Hall of Western Swing.

Oklahoma har mer enn 300 museer. Philbrook Museum of Tulsa anses for å være et av de 50 beste kunstmuseene i USA, og Sam Noble Oklahoma Museum of Natural History i Norman, et av de største universitetsbaserte kunst- og historiemuseene i landet, dokumenterer historien i regionen.

[rediger] Festivaler og hendelser

Oklahoma feiret 100-årsjubileet sitt som deltat i 2007.^[22] Feiringen bestod av flere ulike festivaler som markerte av Oklahoma ble med i USA den 16. november 1906.

Skotske, italienske, vietnamesiske, irske, innfødte of afroamerikanske samfunn feirer sin kulturarv og tradisjon gjennom årlige festivaler og hendelser. I løpet av en tidagersperiode i Oklahoma City strømmer omtrent én million besøkende til byen for å delta på byens handelsmesse.^[23] I tillegg er det en årlig pow-wow (indianerfestival) i byen. Tulsas State Fair (marked) trekker til seg over én million tilskuere over en tidagersperiode,^[24] og Maifest-festivalen i byen underholdt mer enn 375 000 personer i en firedagersperiode i 2007.^[25] I 2006 ble Tulsas oktoberfest utmerket som en av de 10 beste i verden av USA Today, og til den beste tyske matfestivalen i landet av Bon Apetitt-magasinet.^[26]

[rediger] Sport

Oklahoma har profesjonelle idrettslag innen baseball, amerikansk fotball, arena-fotball, basketball, fotball og hockey, lokalisert i Oklahoma City, Tulsa, Enid og Lawton. Oklahoma har også gode collegelag, blant annet Fotballagene University of Oklahoma Sooners og Oklahoma State University Cowboys.

[rediger] Media

Staten fikk sine første TV-sendinger i 1949 da KFOR-TV (den gang WKY-TV) i Oklahoma City og KOTV-TV i Tulsa begynte sendingene med få måneders mellomrom. ^[27]

Oklahoma har to større aviser. The Oklahoman, med hovedkontor i Oklahoma City, er den største avisen i delstaten og er den 48. største i USA målt i opplag, med 215 102 lesere på hverdager og 287 505 på søndager. Tulsa World er den andre mest leste avisen i delstaten og 77. største i landet med et opplag på 138 262 på hverdager og 189 789 på søndager.^[28]

Delstaten har to allmennkringkastere: Oklahoma Public Radio og Public Radio International. Oklahoma Public Radio var det første da det startet opp i 1955, og har vunnet flere priser for sitt gode programtilbud.^[29] Public Radio International kringkaster ti stasjoner, og har over 400 timer program i uken.^[30]

[rediger] Oklahomas delstatssymboler

Delstatssymboler:^[31][32]

• Fugl: Saksehalet fluesnapper
• Tre: Østlig Cercis
• Pattedyr: Amerikansk bison
• Drikke: Melk
• Viltfugl: Villkalkun
• Fisk: Sandbass
• Floraemblem: Misteltein
• Blomst: Oklahomarose
• Villblomst: Gaillardia pulchella (engelsk: Indian blanket)
• Gress: Sorghastrum nutans (engelsk: Indiangrass)
• Fossil: Saurophaganax maximus
• Insekt: Honningbie
• Jord: Port Silt Loam
• Krypdyr: Alminnelig snippfirfisle
• Amfibie: Oksefrosk
• Måltider: Stekt Okra, squash, maisbrød, barbecue svinekjøtt, kjeks, kjøttpølse og saus, grøt, mais, jordbær, stekt kyllingstek, pekannøttpai, øyebønner.
• Folkedans: Square dance
• Slagverk: Tromme
• Vals: Oklahoma Wind
• Sommerfugl: Papilio polyxenes
• Sang: Oklahoma!

[rediger] Kjente personer

• Garth Brooks
• Brad Pitt
• Geronimo
• James Garner
• Reba McEntire
• Woody Guthrie
• Ben Johnson
• Chet Baker
• Chuck Norris
• Wanda Jackson
• Phil McGraw

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Oklahoma Online Atlas
• Oklahomas offisielle web-side
• U.S. Census Bureau.
  • Oklahoma: «Raske Fakta». Geografisk og demografisk informasjon.
  • Oklahoma - Raser og hispanisk opphav: 1890 til 1990 (PDF)
• Oklahoma fakta
• Oklahoma Tourism Board
• United States Postal Service beskrivelse av Oklahoma Statehood-frimerkene

Delstaten Oklahoma

Fylker

Adair | Alfalfa | Atoka | Beaver | Beckham | Blaine | Bryan | Caddo | Canadian | Carter | Cherokee | Choctaw | Cimarron | Cleveland | Coal | Comanche | Cotton | Craig | Creek | Custer | Delaware | Dewey | Ellis | Garfield | Garvin | Grady | Grant | Greer | Harmon | Harper | Haskell | Hughes | Jackson | Jefferson | Johnston | Kay | Kingfisher | Kiowa | Latimer | Le Flore | Lincoln | Logan | Love | Major | Marshall | Mayes | McClain | McCurtain | McIntosh | Murray | Muskogee | Noble | Nowata | Okfuskee | Oklahoma | Okmulgee | Osage | Ottawa | Pawnee | Payne | Pittsburg | Pontotoc | Pottawatomie | Pushmataha | Roger Mills | Rogers | Seminole | Sequoyah | Stephens | Texas | Tillman | Tulsa | Wagoner | Washington Washita | Woods | Woodward |