Massachusetts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Massachusetts

Basisdata

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

27 336,21 km²
20 305,56 km²
7 030,65 km²

Befolkning:
- Tetthet:

6 437 193 (2006)
235,48 innb./km²

Innlemmet:

nr: 6
år: 1788

Tidssone:

UTC -5/-4

Kart over Massachusetts

Massachusetts på Commons

Massachusetts er en delstat i USA. Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kalt Utdannelsestaten, siden et av verdens beste universiteter, Harvard, ligger der. Selve staten har en rik historie, siden det er her de første immigrantene fra Mayflower kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.

[rediger] Historie

Forskjellige algonquin-stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde Massachusettene. Området nær Vermont og New Hampshire-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til Pennacook-stammen. Cape Cod, Nantucket, Marthas Vineyard og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til Wampanoag som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede Nauset-stammen. Mye av de sentrale delene og Connecticut-elvens dal var hjemmet til de løst organiserte Nipmuc-folkene. Berkshires var hjemmet til både Pocomtuc og Mahican-stammene. Utflyttede Narragansett og Mohegan fra henholdsvis Rhode Island og Connecticut var også tilstede.

Massachusetts Bay-kolonien ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, Massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» i referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (lokalisert på grensen til Milton og Canton, rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til kaptein John Smith i 1614. Pilegrimene fra Humber-regionen i England etablerte sin bosetning ved Plymouth i 1620, da de ankom på Mayflower. Frem til 1691 da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og kolonien Plymouth separate kolonier.

[rediger] Massachusetts Bay Colony perioden (1629–1686)

Pilegrimene ble snart fulgt av puritanere fra Thames-regionen i England som etablerte Massachusetts Bay-kolonien. Selv om puritanerne kom til Massachusetts i leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn deres egen. Folk som Anne Hutchinson, Roger Williams og Thomas Hooker forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien Rhode Island og Hooker grunnla Connecticut. Kong Filips krig (1675–1676), den blodigste indianerkrigen i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i Pioneer Valley og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige New England å komme seg fra krigens ettervirkninger.

[rediger] Provinsen New England (1686–1692)

I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da Joseph Dudley ble president av New England under en kommisjon etablert av kong Jakob II. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til sir Edmund Andros ankom for å bli den kongelige guvernøren i New England Dominion. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.

Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronsbestigelsen til William og Maria ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på Castle Island og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i Virginia (1692–98).

[rediger] Den kongelige kolonien Massachusetts (1692–1774)

Betydelige guvernører i denne perioden var Thomas Hutchinson, sir Francis Bernard og Thomas Gage. Gage var den siste britiske guvernøren i Massachusetts.

[rediger] Revolusjonstidens Massachusetts (1760–1780-årene)

Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang den amerikanske revolusjon. 9. februar 1775 erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.

5. mars 1770 ble afro-amerikaneren Crispus Attucks fra Framingham drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som Boston-massakren. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.

Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert slagene ved Lexington og Concord (hvor det berømte skuddet som ble hørt verden rundt ble avfyrt), slaget ved Bunker Hill og beleiringen av Boston.

[rediger] Commonwealth of Massachusetts (1780–i dag)

En konstitusjonell konvensjon trakk opp en konstitusjon som ble skrevet hovedsakelig av John Adams, og folket ratifiserte den 15. juni 1780. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. John Hancock ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.

6. februar 1788 ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte Amerikas forente staters konstitusjon.

15. mars 1820 ble området Maine separert fra Massachusetts og gikk inn i unionen som den 23. staten.

[rediger] Politikk

Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene i senatet og alle de ti plassene i representantenes hus besittes av demokrater. Senator John Kerry fra Massachusetts stilte til presidentvalget i 2004. Den andre senatoren, Ted Kennedy, er bror av tidligere president John F. Kennedy.

Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk de siste 16 årene. Tidligere statsadvokat Deval Patrick er delstatens første svarte guvernør. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 35-5 i førstekammeret og 141-19 i andrekammeret.

[rediger] Fylker

Hovedartikkel: Liste over fylker i Massachusetts

Massachusetts har 14 fylker (counties).

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	337,6 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	5,0%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	11,1%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	45.877 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US