Afroamerikanere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Afroamerikanere er et begrep som er tatt i bruk i USA i de seneste tiårene om de av landets innbyggere som er av afrikansk (svart) opprinnelse. Ifølge den landsomfattende folketellingen i USA i 2003 er det 37,1 millioner mennesker som tilhører denne gruppen, hvilket vil si 12,5 % av befolkningen. Tall for folketellingen i 2000 gir også et bilde av bosetningsmønsteret. 54,8 % bodde da i sørstatene, 17,6 % i nordøst, 18,7 % i midtvesten og 8,9 % i vest. Nesten 88 % bodde i storbyer. Stedet hvor afroamerikanere utgjorde den største andelen av befolkningen var i 2000 Gary i staten Indiana, med 85 %. Deretter følger Detroit, med 83 %.
[rediger] Benevnelse
Afroamerikanere ble tidligere omtalt som negroes på engelsk, det vil si «negre», eller med det nedsettende niggers, det vil si «niggere» eller «svartinger». I de sydlige delstatene i USA blir niggers stadig brukt i stort omfang. Fra 1960- og 1970-tallet ble imidlertid afroamerikanere kalt Afro-Americans, men dette begrepet er nå erstattet av African Americans.
[rediger] Afroamerikansk historie
Afrikanere ble hentet til og solgt som slaver i det som er USAs sørstater mellom 1619 og 1807, da innføring av nye slaver ble forbudt som følge av et endret syn på slaveriet internasjonalt. Slavehandelen fortsatt internt, ikke bare med importerte slaver, men også med barna som ble solgt videre som slaver. I 1860 var det omkring fire millioner slaver i sørstatene, og omkring en halv million frigitte slaver, «freemen», som levde både i nord og sør.
Slaveriet utviklet seg til et kontroversielt spørsmål i amerikansk politikk. Det er en forenkling å si at Den amerikanske borgerkrigen kun dreide seg om slaveriet, men dette var en av de sakene som befestet skillet mellom nord og sør og utløste krigen. Da Abraham Lincoln, som var motstander av slaveriet, ble valgt til president i 1860, ble konflikten mellom nord og sør kraftig tilspisset.
I 1863 ble Frigivningsproklasjonen utstedt, og på papiret var dermed alle slaver fri. Etter borgerkrigen var sørstatene i en periode under militært styre, og man sikret afro-amerikanere en rekke rettigheter de ikke tidligere hadde hatt. Med gjeninnføringen av lokalt styre i 1877 fulgte et tilbakeslag, da det ble innført raseskille og man fratok svarte en rekke politiske rettigheter. Det var også til tider mange lynsjinger av svarte.
Disse forholdene fortsatte fram til begynnelsen av det 20. århundre, da det oppsto en økende bevissthet blant afro-amerikanere. En av organisasjonene som ble opprettet var National Association for the Advancement of Colored People (NAACP), som fra 1950-årene ble en ledende kraft i arbeidet for like rettigheter.
I 1960-årene begynte raseskillepolitikken å smuldre opp, under press både fra andre deler av USA og fra afroamerikanere i sør. Borgerrettighetsbevegelsen, med ledere som Dr. Martin Luther King jr. og Roy Wilkins arrangerte store demonstrasjoner og aksjoner og fikk etterhvert stor gjennomslagskraft. Andre afro-amerikanske ledere, som Malcolm X, arbeidet for at afroamerikanere skulle støtte svart nasjonalisme, og drev et mer militant arbeid enn borgerrettighetsbevegelsen.
Siden 1970-årene har det oppstått en stadig voksende afro-amerikansk middelklasse. Statistisk sett er afroamerikanerne fortsatt underrepresentert innen politikken og i ledende stillinger i samfunnet, sammenlignet med «hvite» nordamerikanere.
Afroamerikanere er overrepresentert på statistikk over narkotika, kriminalitet og fattigdom. Mye av disse problemene spores til dårlige levekår i indre bykjerne, dårlig utdanningstilbud i områder hvor en majoritet av befolkningen er afroamerikanere og en tydelig tendens blant politiet i mange område til å arrestere minoriteter oftere, og for mer bagatellmessige lovbrudd, enn «hvite».
