Luftfartøy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luftfartøy er en fellesbetegnelse på konstruksjoner som kan holde seg oppe i atmosfæren ved hjelp av luftens statiske eller dynamiske oppdrift. Man definerer gjerne luftfartøyer som enhver maskin laget for å fly i atmosfæren.
Innhold |
[rediger] Kategorier og klassifisering
Fly kan deles i to kategorier:
[rediger] Lettere enn luft
Lettere enn luft aerostats: varmluftsballonger og luftskip. Aerostater bruker oppdriftsmiddel for å holde seg i luften på samme måte som et skip flyter på vannet. Spesielt bruker disse fartøyer en lett gass – helium, vannstoffgass, eller varm luft (varmluftsballonger) – for å fortrenge luften rundt fartøyet. Forskjellen mellom en ballong og et luftskip er at luftskipet kan styres, mens ballongen driver fritt med vinden.
- Første kjente varmluftsballong: Brødrene Montgolfier i Paris
- Første kjente luftskip: Bygget av franskmannen Henri Giffard i 1852
[rediger] Tyngre enn luft
Tyngre enn luft, aerodyner, omfatter autogiroer, helikoptere og fly. Fly bruker vanligvis en forbrenningsmotor – enten en stempelmotor (med propeller), jetmotor eller turboprop – til å oppnå skyvekraft som driver flyet frem gjennom luften. Luftstrømmen over vingene bevirker en oppdrift som holder flyet oppe. Unntatt er glidefly som ikke har motor. Glidefly kommer opp i luften, enten ved hjelp av en vinsj eller blir tauet etter et motorfly. For at et glidefly skal opprettholde fremdrift må det stupe for å oppnå fart. Helikoptere og autogiroer bruker en (roterende vinge) til både oppdrift og fremdrift. Forkortelsen VTOL står for «Vertical Take-Off and Landing» og brukes om fly (unntatt helikoptere) som kan ta av og lande vertikalt. STOL står for «Short Take-Off and Landing», og brukes om fly som trenger korte distanser for å ta av og lande.
[rediger] Flytyper
- Se også: Liste over fly
Det er flere måter å klassifisere flytyper. Her klassifiserer vi etter
- konstruksjon
- fremdrift
- anvendelse
[rediger] Etter konstruksjon
En første inndeling mellom fly etter konstruksjon blir å skille mellom «lettere enn luft» og «tyngre enn luft» slik som beskrevet ovenfor.
De mest kjente styrbare luftskip som kunne oppvise regelmessig drift med passasjerer var tyske Zeppelinere, selv om disse ble utsatt for fatale havarier. Det verste av de alle var Hindenburg-katastrofen, hvor luftskipet «Hindenburg» brant opp i 1937 i en eksplosjonsartet brann i Lakehurst i New Jersey, USA.
I fartøyer som er tyngre enn luft er det to måter å fremskaffe oppdrift. Flyet holder seg i luften ved hjelp av vinger og rotorer (se aerodynamikk). Ved å vri motorer og propeller vertikalt og når den vertikale kraften blir større enn flyets vekt vil flyet kunne stige i luften. Eksempler på denne type fly er raketter samt VTOL-fly, slik som Hawker Siddeley Harrier. Hovedtyngden av fly som er tyngre enn luft er imidlertid «vanlige» fly.
Forløperen for denne type fly er dragen. Drager er avhengig av strekket i linen som er festet til bakken og vindens krefter som trekker dragen opp.
I en «normal» flykonstruksjon er bæreflatene plassert foran og kontrollflatene (høyde- og sideror) er plassert bak. Den andre typen, canard, har styreflatene foran og bæreflatene bak. Canard-konstruksjonen blir mer vanlig for supersoniske fly, det vil si fly som kan fly i overlydshastighet.
I tiden før 1950 var det ikke uvanlig med todekkere, men ikke så ofte tredekkere, altså at flyet hadde to, henholdsvis tre par med vinger over hverandre. I dag bygges slike fly nesten kun som sportsfly og aerobatikkfly.
I Delta-ving-flyet er høyderor og balanseror kombinert, mao. det er intet eget høyderor, f.eks B-2 Spirit.
Et swing-wing-fly er et fly med variabel vingegeometri, der vingene kan foldes inn mot kroppen. Disse finnes i enkelte utgaver. Eksempler på disse er F-111, Panavia Tornado, F-14 Tomcat, Mikojan-Gurevitsj MiG-23 Flogger og Rockwell B-1 Lancer.
[rediger] Etter fremdrift/motortype
Frem til andre verdenskrig var forbrenningsmotoren den eneste form for flymotor. Stempelmotorer brukes i de aller fleste mindre fly. De er mer effektive i de høyder som disse fly opererer i, men stjernemotoren har etterhvert blitt avløst av boksermotorer (hvor sylinderne er plassert mot hverandre på hver sin side av veivakselen). Vannkjølte V-motorer som brukes i biler var vanlig i høyhastighets-fly, inntil de ble avløst av jetmotorer og turbopropmotorer. Stempelmotoren har et minus, i og med at den har mindre yteevne i høyder over 2100-2400 meter på grunn det lave surstofffinnholdet i luften. Dette problemet er blitt løst ved installering av kompressorer som komprimerer luften før den suges inn i sylindrene. Slike stempelmotorer kan operere effektivt i høyder opp til 6100 meter eller høyere, men da kreves trykk-kabin eller ekstra tilførsel av oksygen for piloten.
[rediger] Etter anvendelse
Vi skiller mellom militært og sivilt bruk.
- Militær luftfart omfatter alle typer av fly for militært bruk, slik som kampfly, overvåkningsfly, fly til redningtjeneste og rekognosering, militær transport og trening
- Sivil luftfart omfatter all ikke-militær flyvirksomhet
[rediger] Militær luftfart
Kampfly, som jagerfly eller bombefly, representerer bare en mindre del av denne kategorien. Mange sivile flytyper, slik som Douglas DC-3 passasjerfly ble bygget i en militær versjon som C-47/C-53/R4D transportfly for det militære i USA, som Dakota in England og Det britiske samvelde. Til og med den lille duk-kledde toseteren Piper J-3 Cub fikk sin militære «bror» som L-4 sambands-, observasjons- og treningsfly.
I de senere år har også ballonger og glidefly blitt brukt til militære formål. Ballonger ble brukt til observasjon så tidlig som under Den amerikanske borgerkrig og også i den andre verdenskrig da glidefly ble brukt til å landsette soldater og frakte militært materiell under invasjonen i Normandie.
Såvel under første som andre verdenskrig ble sperreballonger brukt over London i forsvar mot bombefly.
Den tidligst kjente anvendelse av ballonger til militært bruk var under beleiringen av Paris i 1870, da ballonger ble brukt i kurertjeneste. En av disse havnet i Norge, se under.
[rediger] Sivil luftfart
Sivil luftfart omfatter både ruteflyvning, charterflyvning, forretningsflyvning og all annen privat og forretningmessig luftfart («General Aviation»). Hovedtyngden av all flyvning i dag faller inn under denne kategori. Det omfatter alt fra ballongferder til sivil trening, forretningsreiser, brannovervåkning og slukningsoppdrag, kartlegging mm.
Innen General aviation skilles mellom
- privatflyvning hvor flyveren ikke får betalt for flyvningen (Privatflygersertifikat - PPL)
- forretningsmessig flyvning hvor piloten blir betalt av kunde eller arbeidsgiver (Trafikkflygersertifikat - CPL/ATPL)
Privatflygere bruker fly mest for personlige turer, fornøyelse, ferie og fritid, med egne fly, eller fly som eies av flyklubber.
Yrkesflygere bruker fly til oppdrag som skoleflygning, frakt av passasjerer og gods, patruljering, skogsgjødsling og spredning av insektsmidler, ambulanseflygning mv.
[rediger] Noen førstegangshendelser i norsk luftfart
- Første gang et luftfartøy ble sett i Norge var 24. november 1870 da friluftsballongen Ville de Orléans fra det beleirede Paris kommer ut av kurs og havner på Lifjell i Telemark. Ballongen var ment å seile over den omringede by til Tours og krigsminister Leon Gambetta med bønn om å komme til unnsetning. Ballongen blir tatt av en kraftig vinterstorm og kommer helt ut av kurs og ender først på det snødekte Lifjell. De to ombord hopper ut og ballongen farer videre og havner ved Krøderen. Ballongkurven finnes i dag i Norsk Teknisk Museums samlinger.
- 14. oktober 1910 foretar den svenske Carl Cederström den første oppstigning med et Bleriot monoplan. Invitert av hovedstadsavisen Tidens Tegn holder han en oppvisning med det moderne underet flyvemaskinen.
- 7. juni 1912: 7 år etter løsrivelsen fra Sverige foregikk den første offisielle flyvning med motorfly av en nordmann: Premierløytnant H. F. Dons i sitt nyinnkjøpte fly «Start» fløy oppvisning i Fredrikstad.
- 1912: Norges første sivile fly var en Deperdussin med Gnome roterende motor fra 1912. Flyet tilhørte mekanikeren og sykkelrytteren Jul Hansen som hadde fått sitt sertifikat ved Deperdussins flyskole i Frankrike, og var med dette Norges første sivile flyver. Flyet befinner seg i dag på Norsk Teknisk Museum (NTM) på Kjelsås i Oslo. Museet er et av de meget få museer i verden som har et slikt fly i sine samlinger.
- 11. juni 1914: Roald Amundsen tar det første sivile flysertifikat i Norge, på Gardermoen.
- 30. juli 1914: Tryggve Gran krysser Nordsjøen i en Bleriot maskin. Flyet finnes i NTMs samlinger.
- 26. april 1926 kommer Luftskipet Norge til Oslo på sin ferd til Nordpolen og fortøyer ved fortøyningsmasten på Ekeberg. Nordpolen blir overflyet den 12. mai 1926.
- 16. juli 1935: Thor Solberg flyr fra USA over Grønland og Island til Bergen. Flyet finnes i NTMs samlinger.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Aircraft – bilder, video eller lyd |
[rediger] Historie
- Smithsonian Air and Space Museum - Flott online samling med en særlig fokus på historien bak luft- og romfartøy.
- Virtual Museum
- Prehistory of Powered Flight
- The Evolution of Modern Aircraft (NASA)
- Check-Six - Informasjon om historiske luftfartøykrasj, inklusiv X-15 og «Flying Wing».
- Aircraft community
[rediger] Informasjon
- Aircraft-Info.net
- HomebuiltAircraft.com- Informasjonsportal om hjemmelagde luftfartøy.
- Airforces
- Bildeserier om Britisk Flygning.
- Bilder av Luftfartøy publisert på Usenet
- PAF prosedyrer og informasjon, bakgrunnsbiler, bildegalleri og oppdaterte nyheter
[rediger] Patenter
- US pat. 821393 -- Flying machine -- O. & W. Wright
