de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De Havilland Canada DHC-6 Twin Otter
Type | To-motors høyvinget passasjerfly |
---|---|
Produsent | de Havilland Canada |
Produsert | 1965–1988 |
Passasjerer | 13 (Serie 100) |
Mannskap | 1 oftest 2 |
Forrige modell |
de Havilland Canada DHC-3 Otter |
Neste modell |
Twin Otter–400 (planlagt) |
Spesifikasjoner | |
Lengde | 15, 77 m |
Høyde | 5, 9 m |
Vingespenn | 19, 81 m |
Vingeareal | 39, 0 m² |
Vekt | 3 6628 kg |
Vekt (lastet) | 5 252 kg |
Motorer | 2×PT6A turboprop, hver 550 H/k |
Toppfart | 338 km/t |
Marsjfart | - -km/t |
Marshøyde | 8 140 m |
Rekkevidde | 1 705 km |
Klatrefart | 485 m/min |
de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter er et tomotors turbopropfly som ble bygget av flyfabrikken de Havilland Canada. Utviklingen av flyet begynte i 1964. Den første versjonen fikk typebetegnelsen DHC-6-100 og ble innkjøpt blant annet av det norske luftforsvaret. Senere kom versjonen DHC-6-200 som hadde forbedrede kortbaneegenskaper, en forlenget nese samt et modifisert bakre bagasjerom. Den siste versjonen, DHC-6-300, hadde kraftigere motorer, noe som forbedret ytelsene ytterligere.
Det er mulig å ersatte landingshjulene på Twin Otter med flottører eller ski, noe som gjør at flyet er populært i områder uten flyplasser, f.eks. i Alaska, nordlige Canada samt i Arktis og Antarktis.
Eldre Twin Otter fly kan bygges om slik at de får større passasjervinduer. Denne typen omtales ofte som "Vistaliner" og brukes mye til turistflygning.
Propellbladene kan vris slik at lufta sendes fremover. Dette gir bedret mulighet for nedbremsing etter landing, og mulighet for å rygge på bakken uten hjelp av traktor.
Det ble produsert tilsammen 844 Twin Otter da produksjonen opphørte i 1988, Det antas at ca. 550 fortsatt er i bruk (2006). Ifølger Airliner World januar 2007 foreligger det konkrete planer om at produksjonen skal gjenopptas og de første som vil få betegnelsen Twin Otter–400 vil være på markedet 3. kvartal 2008.
[rediger] Twin Otter i Norge
Twin Otteren spilte en sentral rolle i utviklingen av det norske kortbanenettet. Flyet bruker relativt lite rullebane på take-off og landing, noe som gjorde at man kunne bygge små og enkle flyplasser mange steder i Norge. Dette medførte en kraftig forbedring av kommunikasjonene flere steder i distrikts-Norge. Widerøe hadde i mange år en stor flåte av Twin Otter-fly. Den siste Twin Otteren ble tatt ut av rute i mars 2000 da Båtsfjord fikk en ny flyplass som kunne ta imot større propellfly.
I alt fem Twin Ottere ble anskaffet til den norske 719 skvadronen. De siste av disse ble solgt til utlandet i 2001, noe som markerte den foreløpige slutten på bruk av Twin Ottere i Norge. Ifra det siste salget i 2001 til 2006 fantes det ingen norskregistrerte eksemplarer.
Tønsberg fallskjermklubb kjøpte i 2006 en av de gamle Twin Otterene til Forsvaret, og den 17. april 2006 landet flyet på Sandefjord lufthavn. Flyets base blir Jarlsberg flyplass utenfor Tønsberg.