Mexico by
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||
| Areal - Total |
1 547 km² |
||
| Befolkning (2003) - By - Metropol - Tetthet |
8 605 239 17 809 471 5563/km² [kun land] |
||
| Tidssone | UTC -6 | ||
Mexico by (spansk: Ciudad de México) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Mexico by er en av verdens største byer, og befolkningsstørrelsen anslås til å ligge et sted mellom 18 millioner og opp til rundt 25 millioner medregnet forstedene, også omtalt som ZMCM (Zona Metropolitana de la Ciudad de México). Dermed konkurrerer Mexico by med New York om å være den største byen i Amerika.
Innhold |
[rediger] Navn og navnebruk
Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttalt mesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt mékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.
Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes Distrito Federal, forkortet DF (uttalt De Effe), eller det mer offisielt klingende Ciudad de México, Mexico by. Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana».
Norskspråkelige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».
Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», palassenes by. Uformelt kalles byen også Anahuac. Innbyggerne kalles capitalinos (hovedstadsboere) eller mer uformelt chilangos.
[rediger] Geografi
Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flere vulkaner som rager opp til 5500 meter over havet, høyest er Popocatépetl i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen.
Opprinnelig lå byen på øyer ute i Texcoco-sjøen, men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i Xochimilco, finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.
Selve sentrum av byen tilhører administrativt Distrito Federal (D.F.). Byens forsteder ligger i ti kommuner i den omliggende staten Estado de México. Det bor 8,5 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, nesten 30 millioner. Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder.
[rediger] Klima
På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30C, resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt under vinterstid, litt over sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10-12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.
Årmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grad celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.
[rediger] Historie
Mexico by ligger i Anahuac-dalen, også kalt Mexico-dalen, hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var Teotihuacán, som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er Tula, som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.
[rediger] Tenochtitlán
Aztekerne la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya Aztlán. Da de så en ørn spise en slange på en øy i Texcoco-sjøen, så de det som et tegn på at de hadde nådd fram. Dermed grunnla de sin hovedstad her, noe som tidfestes til år 1325. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet Mesoamerika.
Den byen som møtte de spanske erobrerne i 1519, kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke pyramider, den største var viet til guden Huizilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av siv, hvor de dyrket grønnsaker. Moloanlegg knyttet byen til forsteder på fastlandet rundt, og diker beskyttet byen mot oversvømmelser. Naboøya Tlatelolco fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet er blitt anslått til 200-300 000.
[rediger] Den spanske erobringen
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlán om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen Moctezuma å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under Hernán Cortés, samt mange tusen allierte krigere fra Tlaxcala og Gulfkysten, tilbragte vinteren 1519-20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles La noche triste, den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i Tlaxcala. Samtidig ble byen herjet av kopper, en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.
[rediger] Tenochtitláns fall
I april 1521 ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000 stammekrigere fra Tlaxcala, Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først 13. august 1521 opphørte kampene, og kanskje 40 000 mennesker ble massakrert i bydelen Tlatelolco, forsvarernes siste skanse.
[rediger] Hovedstad i Ny-Spania
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet Ny-Spania, og sammen med Lima i Peru den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre USA, Mellom-Amerika, øyene i Karibia og Filippinene ble styrt fra Mexico by. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme Catedral Metropolitana fra 1573 av. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.
[rediger] Frigjøringskrig
Opprøret mot spanjolene i 1810 startet i delstaten Guanajuato. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av Agustín de Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var den største i Amerika.
[rediger] Selvstendighet
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under keiser Maximilian og diktatoren Porfirio Díaz fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut, og eksempler er den enorme avenyen Paseo de la Reforma og kulturpalasset Bellas Artes. Den meksikanske revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.
Byen har i det 20. århundre hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk.
Mexico by var vertsby for de 19. olympiske sommerleker i oktober 1968. Lekene ble imidlertid skjemmet av massakren på protesterende studenter i Tlatelolco den 2. oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et jordskjelv som målte 8,5 på Richters skala.
[rediger] Severdigheter
[rediger] Centro historico
Sentralt i Mexico by er Plaza de la Constitución. Ved dette torget ligger byens gamle katedral, ruiner fra den gamle Tenochtitlan og Palacio Nacional. Rundt ligger Centro histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. Mot vest ligger Alameda, et åpent parkområde med palasset Bellas Artes, hovedscenen for scenekunst i Mexico.
[rediger] La pista de hielo
Den 1. desember 2007 ble store deler av Zócalo til verdens største skøytebane. Totalt ble det opprettet 3 skøytebaner ved Zócalo, den største på over 3000 kvadratmeter. Skøytebanene var i drift frem til den 7. januar 2008.
[rediger] La Reforma
Byens sentrale gate er Paseo de la Reforma. Denne 12 kilometer lange avenyen ble opprinnelig anlagt av keiser Maximilian på 1860-tallet. Langs denne avenyen ligger flere berømte monumenter, av disse er El Ángel de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen» ble reist i 1910 for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av Siegessäule i Berlin. Sør for Reforma finner man strøket Zona Rosa, byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.
[rediger] Chapultepec
Den berømte høyden Chapultepec, «gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² store parken med samme navn, med Chapultepec-slottet midt i. Chapultépec var et viktig sted allerede i azteker-tiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en zoologisk hage.
Det nasjonale antropologiske museet, Museo Nacional de Antropología e Historia, har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for totonac-folket vise frem «voladores»-seremonien, hvor utøverne lar seg slippe ned fra en høy, dreiende stang, bare festet til et bein med tau, og sirkler ned mot bakken.
[rediger] Coyoacán og UNAM
Området Coyoacán i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet Diego Rivera og Frida Kahlo, og huset der Leon Trotskij ble myrdet i 1941. I sør ligger også universitetsområdet UNAM, med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre.
[rediger] Guadalupe
Nord i byen ligger Guadalupe, det viktigste valfartsstedet i Amerika. Her viste Jomfru Maria seg i 1531, og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for Filippinene. Hennes katolske minnedag er den 12. desember.
[rediger] Xochimilco
I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen Xochimilco. Her er deler av Texcoco-sjøen ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte chinampas, hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter, trajineras for å dra på kanaltur.
[rediger] Teotihuacán
Nordvest for kjempebyen, i delstaten Mexico, ligger ruinene av oldtidsbyen Teotihuacán, som blomstret mellom ca. 100 og ca. 600, og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står på UNESCOs verdensarvliste.
[rediger] Kommunikasjoner
Denne megabyen er faktisk overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens største t-banesystemer, metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter. Den internasjonale flyplassen, Benito Juarez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.
Utenlandske turister bør unngå å vinke inn uregistrerte taxier fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.
I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse bussene har en reservert fil langs Avenida de los Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid.
[rediger] Storbyproblemer
Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing. Byens mange gatebarn er også et stort problem.
Forurensingen i Mexico by er legendarisk. På grunn av de høye fjellene rundt byer, er det lite vind. Dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, under regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetal å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen.
Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i sotrbyer i USA. Kidnapping er et stort problem i Mexico by. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt. Dette gjør Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.
Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.
[rediger] Politikk
Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe ordfører, byråd eller bystyre i byen, da den har blitt styrt direkte av presidenten.
Dette systemet ble omgjort på 1980-tallet, på grunn av økende misnøye med manglende lokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.
Dagens ordfører er den venstreorienterte Marcelo Ebrard. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets president Felipe Calderón.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Ciudad de México – bilder, video eller lyd |
- Mexico by sett fra luften, en samling oversiktsbilder av byen
- Mexico by i WikiTravel (engelskspråklig)
- T-banekart over Mexico by
