Masseenergiloven
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
E=mc², også kalt masseenergiloven, er en av fysikkens mest kjente lover. Det var Albert Einstein som fant ut denne formelen i 1905. I papirene som Einstein skrev i 1905 står ikke likningen i formen som er gitt ovenfor, men den lyder m=E/c².
- E er masseenergi (Joule), energi uavhengig av mekanisk energi (stillingsenergi og bevegelsesenergi). En gjenstand har masseenergi bare fordi den har masse.
- m er gjenstandens masse (kg)
- c, en konstant, er lysets hastighet i vakuum (299 792 458 m/s).
- ² betyr at c skal ganges med seg selv én gang (c * c).
Masseenergien (hvileenergien) er uavhengig av fart og ytre krefter. Det er den energien som blir frigjort når masse blir omformet til energi, for eksempel når partikler blir annihilert eller forsvinner på annen måte.
Loven sier at en liten masseforandring betyr en stor energiforandring. Dette kommer til uttrykk i kjernefysiske våpen og kjernefysiske kraftverk.
Ved å bruke denne formelen kan vi finne ut f.eks. hvor mye energi en tomat på 0,1 kilogram kan konverteres til.
E=mc²
E=0,1 * 299 792 458²
E=0,1 * 89875517873681764
E=8987551787368176,4
Dette betyr at en tomat som veier 0,1 kg vil kunne konverteres til nesten 9 billiarder joule (8 987 551 787 368 176,4 J). Til sammenlikning vil en tomat gi fra seg én joule til underlaget dersom man slipper den fra én meters høyde. Det skal med andre ord svært lite masse til for å lage mye energi.
