Isaac Newton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Isaac Newton (46) på Godfrey Knellers portrett fra 1689 |
|
| Født | 4. januar 1643 [Jul: 25. desember 1642][1]  Woolsthorpe-by-Colsterworth, Lincolnshire, England |
|---|---|
| Død | 31. mars 1727 (84 år) [Jul: 20. mars 1726][1] Kensington, London, England |
| Nasjonalitet | Engelsk |
| Fagfelt | Teologi, Fysikk, Matematikk, Astronomi, Naturlig filosofi, Alkymi |
| Institusjon | University of Cambridge Royal Society |
| Alma mater | Trinity College, Cambridge |
| Akademisk veileder | Isaac Barrow |
| Doktorgradsstudenter | Roger Cotes William Whiston John Wickins[2] Humphrey Newton[3] |
| Kjent for | Newtonsk mekanikk Universal gravitasjon Matematisk analyse Klassisk optikk |
| Influert av | Nicolas Fatio de Duillier |
Sir Isaac Newton (født 4. januar 1643, død 31. mars 1727) [Jul.: 25. desember 1642, død 20. mars 1727][1] var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere.
Hans hovedverk, Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Tidlige år
Isaac Newton ble født i Woolsthorpe i England. Han var sønn av en bonde, og familien eide både jord og dyr. Newton ble visstnok født før tiden, og det var ikke mange som trodde han ville leve opp. Faren, som også het Isaac Newton, døde tre måneder før sønnen kom til verden. Ellers er det ikke så mye vi vet om ham.
Moren, Hanna Ayscough, giftet seg på nytt da Isaac var tre år gammel. Hun forlot hjembyen for å bo hos sin nye mann, mens Isaac flyttet inn hos bestemoren, Margery Ayscough. Han begynte først på landsbyskolen der han bodde, men ble senere sendt til skole i nabobyen Grantham. Mens han gikk på skole der, bodde han hos byens apoteker, William Clarke. Han ble etter hvert forlovet med Clarkes datter Anne, før han reiste til Universitetet i Cambridge som 19-åring.[4] Ifølge andre kilder het jenta Katherine og ikke Anne, og det er mye som tyder på at de to aldri ble forlovet.
Fra han var 12 til han var 16 år, gikk Isaac på The King's School i Grantham. Da ble han tatt ut av skolen for en periode, fordi moren ønsket at han skulle bli bonde. Dette gikk svært dårlig, og ved en anledning skal han visstnok ha satt fyr på låven under et eksperiment. Til slutt ser det ut til at skolens rektor fikk overtalt Newtons mor til å la sønnen fortsette skolegangen, og da han var 18 år fullførte han skolen med strålende resultat.
[rediger] Studentlivet
Som nittenåring begynte han å studere på Trinity College ved Universitetet i Cambridge. På den tiden var Trinity preget av teoriene til Aristoteles, men Newton foretrakk mer moderne filosofer som Descartes. Han leste også arbeidene til astronomene Galileo, Copernicus og Kepler. Newton blandet seg fort med de mer etablerte studentene, og han leste det han selv ville når han hadde mulighet for det. Matematikken tok over for de mer «matnyttige» jusstudiene, og en av professorene, Isaac Barrow (1630–1677) så etter hvert hvilket geni han hadde fått som elev. I 1665 oppdaget Newton det generelle binomialteoremet, han begynte å utvikle en matematikk som senere skulle bli kjent som matematisk analyse. Like etter at Newton hadde tatt sine eksamener samme år, ble universitetet stengt på grunn av en byllepestepidemi. De neste 18 månedene arbeidet Newton videre hjemmefra, og på denne tiden arbeidet han med både matematisk analyse, optikk og gravitasjonsloven. Det var i denne perioden Newton gjorde noen av sine aller viktigste oppdagelser. Han fant blant annet ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger, og han utviklet et nytt type teleskop. Kraftenheten «Newton» er oppkalt til ære for hans arbeid.
[rediger] Matematikk
På omtrent samme tid, og helt uavhengig av hverandre, utviklet både Newton og Leibniz matematisk analyse. Det er mye som tyder på at Newton utviklet sine metoder noen år før Leibniz, men han publiserte nesten ingenting før i 1693. Den endelige avhandlingen om emnet kom ikke før i 1704. Leibniz, på sin side, ga en fullstendig publikasjon av sine arbeider allerede i 1684. Newton og Leibniz hadde utviklet hver sin særegne notasjon, og det var etterhvert Leibniz sin notasjon som ble tatt i bruk i Europa. I 1699 begynte noen medlemmer av Royal Society å anklage Leibniz for plagiat, og denne striden brøt for alvor ut i 1711. Dette ble starten på en bitter krangel med Leibniz som ikke tok slutt før Leibniz døde fem år senere. Denne krangelen skapte også et skille mellom de britiske matematikerne og matematikerne på kontinentet.
I 1669 ble Newton professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, i den stillingen som var blitt opprettet av Henry Lucas i 1663 (kalt the Lucasian Chair). Enhver lærer ved universitetene i Cambridge og Oxford på den tiden måtte være ordinerte prester, men i den stillingen Newton fikk var det ikke noe krav at en var aktiv i kirken. Newton argumenterte for at dette burde frita ham for ordinasjonskravet, og dette fikk han den nødvendige tilslutningen til fra kong Karl II.
[rediger] Newtons arbeider
Newton leverte viktige arbeider på flere områder, men de tre publikasjonene som ofte regnes som hovedverkene er:
De newtonske bevegelseslover ble godtatt som ubestridelige lover i mekanikken inntil slutten av 1800-tallet. Etter at Albert Einstein (1879-1955) la frem sin relativitetsteori, blir Newtons lover regnet som spesialtilfeller av mer generelle lover. Newtons lover gjelder bare for legemer som beveger seg med liten fart sammenliknet med lysfarten.
[rediger] Newtons bevegelseslover
Newtons første lov: Når resultatet av alle kreftene som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.
Hvis 
, så er 
konstant. Motsatt gjelder det også at hvis er konstant, så er .
Newtons andre lov: Når en kraft virker på et legeme vil legemet akselerere etter formelen 
, hvor 
er resultantkraften, m er legemets masse og 
er akselerasjonen.
Newtons tredje lov: Når det virker en kraft på et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet.
[rediger] Viktige begivenheter i Newtons liv
- 1642 - Newton blir født i landsbyen Woolsthorpe i Lincolnshire.
- 1644 - Newtons mor gifter seg igjen og flytter til en nærliggende landsby. Isaac overlates i bestemorens varetekt.
- 1653 - Moren vender hjem, da hennes annen mann dør.
- 1659 - Moren avbryter sønnens skolegang og gir ham ansvaret for gården.
- 1661 - Newton blir tatt opp på Trinity College som "sizar".
- 1665 - Får sin bachelorgrad fra Cambridge og flykter hjem til Woolsthorpe for å unngå pesten.
- 1665-66 - Newtons annus mirabilis, hvor han bl.a. får inspirasjon til sin lov om tyngdeloven.
- 1667 - Newton vender tilbake til Cambridge og blir valgt inn i bestyrelsen for Trinity College.
- 1669 - Blir Lucasian Professor i matematikk ved Cambridge.
- 1672 - Medlem av Royal Society.
- 1678 - Newton får sitt første nervesammenbrudd etter en kontrovers med Hooke.
- 1687 - Utgir Philosophiae Naturalis Principia Mathematica.
- 1693 - Det andre nervesammenbruddet etter bruddet med Fatio.
- 1696 - Flytter til London og utnevnes til bestyrer av Den Kongelige Mynt.
- 1699 - Utnevnes til leder av Den Kongelige Mynt.
- 1703 - President for Royal Society etter Hookes død.
- 1704 - Utgir Optics.
- 1720 - Newton taper store penger på en aksjespekulasjon (Sydhavsboblen).
- 1727 - Newton dør i en alder av 84 år.
[rediger] Fotnoter og referanser
- ^ a b c På Newtons tid var både juliansk og gregoriansk kalender i bruk i Europa. Den gregorianske kalenderen var ti dager foran den julianske da Newton ble født.
- ^ [http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history
- ^ [http://www.winclavering.ukpeople.com/page3.html Cambridge history
- ^ Bell, E.T. [1937] (1986). Men of Mathematics, Touchstone edition, New York: Simon & Schuster, s. 91-92.
[rediger] Litteratur
- Bell, E.T. (1937). Men of Mathematics. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-671-46400-0.
- Christianson, Gale (1984). In the Presence of the Creator: Isaac Newton & his times. New York: Free Press. ISBN 0-02-905190-8.
- White, Michael (2002) Isaac Newton: den siste trollmannen. Oslo: Damm. ISBN 978-82-496-0416-6
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Isaac Newton – Sitater |
- Newton-biografi
- Den unge Isaac Newton - Biografi på forskning.no
Denne brite- og fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
