ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Dansk - Wikipedia

Dansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dansk kan også referere til Danmark.
Dansk
dansk
Brukt i Danmark, Færøyene, Grønland, Island og Schleswig-Holstein (Tyskland)
Antall brukere 5 299 756[1]
Lingvistisk klassifikasjon Indoeuropeisk
 Germansk
  Nordgermansk
   Østnordisk
    Dansk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Danmark
Normert av Dansk Sprognævn
Språkkoder
ISO 639-1 da
ISO 639-2 dan
ISO 639-3 dan
Wikipedia på dansk

Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt influert av nedertysk.

Innhold

[rediger] Typiske egenheter

Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har stein gått over til sten.

Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød, eller fraværet av dette. Stød er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller knirkestemme i slutten av en vokal.

[rediger] Historiske forhold

I mange århundrer var nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra nedertysk.

[rediger] Dansk og norsk

Da Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk etterhvert offisielt språk i begge rikene. Den danske fonologien påvirket ikke den norske uttalen i særlig grad, men det meste av ordforrådet, grammatikken og rettskrivningen i moderne norsk skriver seg fra dansk. Skriftlig riksmål var inntil rettskrivningsreformen i 1907 en variant av dansk, men ordforrådet inkluderte mange norske innslag.

[rediger] Dansk tellemåte

Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet:

  • 50 halvtredsindstyve (halvtreds) = 3 x 20 minus et halvt 20 (Eldre: halvtredje sinde tyve)
  • 60 tresindstyve (tres) = 3 x 20 (Eldre: tre sinde tyve)
  • 70 halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 4 x 20 minus et halvt 20 (Eldre: halvfjerde sinde tyve)
  • 80 firsindstyve (firs) = 4 x 20 (Eldre: fire sinde tyve)
  • 90 halvfems (halvfemsindstyve) = 5 x 20 minus et halvt 20 (Eldre: halvfemte sinde tyve)

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Ethnologues tall fra 1980

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Danske ordbøker


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -