Asias historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Asiatisk historie refererer til den asiatiske delen av kontinentet Eurasia og kan ses på som den kollektive historien for flere forskjellige perifere kystregioner, Øst-Asia, Sør-Asia og Midtøsten, knyttet sammen av en indre eurasisk steppe.

Kystregionene var hjemmet til noen av verdens tidligst kjente sivilisasjoner, hvor hver av disse tre regionene utviklet tidlige sivilisasjoner rundt næringsrike elvedaler. Sivilisasjonene i Mesopotamia, Indusdalen og Kina hadde mange likheter og utvekslet trolig teknologier og idéer som matematikk og hjulet. Andre kjente fremskritt som skrift oppstod antagelig individuelt i hvert område. Byer, stater og imperier utviklet seg i disse lavereliggende områdene.

Stepperegionen hadde lenge vært befolket av ridende nomader, og fra de sentrale steppene kunne de nå alle områder på det asiatiske kontinent. De tidligst kjente sentrale ekspansjonen ut av steppene er den indoeuropeiske som spredte sitt språk inn i Midtøsten, India og tokharene til grensene til Kina. Den nordlige delen av kontinentet, som dekker store deler av Sibir, var ikke tilgjengelig for steppenomadene på grunn av tette skoger og tundra. Disse områdene var svært spredt befolket.