Wikipedia:Ukens artikkel

Henrik Wergeland (1808–1845) omtales ofte som Norges største lyriker gjennom tidene. Han er universell i sin tematikk og har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Hugo.

Wergelands diktning spenner fra det visjonære, kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som «Den prægtigklædte Sommerfugl», fra undergangsdikt som «Cæsaris» til idyller som «Hardanger». Den engelske Lods kan kalles en versroman med et dickensk blikk for de ulike samfunnslag. Skarp sosial tendens forekommer også i novellistiske skisser og dikt som f.eks. «Pigen paa Anatomikammeret». Det befriede Europa og Spaniolen føyer seg inn i rekken av frihetsdikt, mens «Røde og grå Dompaper» viser Wergelands evne til å kommunisere med de minste.

Fredrik Paasche skriver om ham i Norsk litteraturhistorie: «Shakespeares billed-sprog er ikke så rigt som hans, de norrøne skalders ikke så levende.» Les mer

Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en norsk forfatter og kulturarbeider. Hun debuterte i 1920 med Når elv skifter leie, noveller fra gammelt Hedmarksmiljø. I tiåret som fulgte kom det en rekke romaner og novellistiske fortellinger skrevet i en fortettet, lyrisk-musikalsk stil med sterk egentone. I 1932 stod hun fram som lyriker med samlinga Jeg vil hem att, som ble en nordisk salgssuksess for lyrikk. Under andre verdenskrig gikk hun inn i motstandsarbeidet og redigerte Jøssingposten. Den illegale virksomheten førte til at hun ble arrestert midt i desember 1941.

Ingeborg Refling Hagen er opphavet til et særegent kulturarbeid som etter krigen fikk ny giv og ble kjent som Suttung-bevegelsen. En frukt av dette arbeidet var Suttungteateret på Tangen. (Mer)