Lyrikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama. Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, det vil si musikkinstrumentet «lyre». I antikken var lyrikk sang til lyrespill. Også i ikke-vestlige kulturer har betegnelser for lyrikk etymologisk tilknytning til sang, for eksempel det kinesiske shi, som betyr «ordsang».

Ordene poesi og lyrikk brukes ofte nærmest synonymt og sikter da til alt som har med diktning å gjøre. Men ofte blir det gjort et skille mellom poesi som en betegnelse på alt som er dikterisk, og lyrikk som et ord for at innholdet handler om følelser og øyeblikkets stemning.

[rediger] Kjennetegn

Det som kjennetegner en lyrisk tekst, er at:

• teksten har musikalske eller visuelle virkemidler, som rim (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
• det er stor grad av nærhet mellom stemmen i teksten og det som omtales
• teksten er kort og mettet med betydning
• lyriske tekster skal si mye med få ord.

Ifølge Platon skjelner Sokrates mellom tre slags fortelling, nemlig eposet, dramaet og dityramben, dvs. korlyrikk til ære for Dionysos. I dramaet taler poeten gjennom andre. I eposet taler han dels sjøl, dels gjennom andre. I dityramben taler imidlertid poeten sjøl helt og holdent. Denne typen fortelling kan da sies å være utgangspunktet for den lyriske diktninga. Kravet om nærhet mellom den talende og det uttalte må ikke forstås slik at det er forfatteren som taler i teksten. Et lyrisk jeg kan være synlig til stede i teksten eller det kan underforstås (implisitt jeg), og jeg-et kan ha egenskaper og erfaringer som minner om forfatterens, men behøver ikke å ha det.

Lyriske tekster kan variere mye i lengde, fra japanske haiku-dikt til tekster som går over flere titalls sider. Edgar Allan Poe stilte som krav til en lyrisk tekst at den ikke skulle være lengre enn at den skulle kunne leses «at one sitting». Hvis teksten måtte deles på flere opplesninger, ville «effekten som følger av inntrykkets enhet» gå tapt.

I en lyrisk tekst vil klangvirkninger, rytme og typografi trekke oppmerksomheten mot ordenes stofflige kvaliteter, og ikke bare mot ordenes betydning. Disse sidene ved lyrikken behandles i metrikken.

Prosalyrikk er lyrikk der både venstre- og høgremargen er rette. I Danmark og Sverige har de for alvor oppdaget denne formen i løpet av de siste ti åra eller så. I Norge har vi i alle fall hatt prosalyrikk siden 1960-tallet.

[rediger] Norske lyrikere

Lista viser et utvalg viktige diktere i norsk litteraturhistorie. Navnene er ordnet etter fødselsår. Se også kategorien norske lyrikere.

• Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716)
• Petter Dass (1647-1707), dikterprest
• Henrik Wergeland (1808-1845)
• Ivar Aasen (1813-1896)
• Aasmund Olavsson Vinje (1851-1917)
• Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)
• Henrik Rytter (1877-1950)
• Olaf Bull (1883-1933)
• Olav Nygard (1884-1924)
• Herman Wildenvey (1885-1959)
• Aslaug Vaa (1889-1965)
• Arnulf Øverland (1889-1968)
• Emil Boyson (1897-1979)
• Nordahl Grieg (1902-1943)
• Halldis Moren Vesaas (1907-1995)
• Rolf Jacobsen (1907-1994)
• Olav H. Hauge (1908-1994)
• Claes Gill (1910-1973)
• Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)
• Tor Jonsson (1916-1951)
• Hans Børli (1918-1989)
• Gunvor Hofmo (1921-1995)
• Paal Brekke (1923-1993)
• Kolbein Falkeid (1933-)
• Stein Mehren (1935)
• Jan Erik Vold (1939-)
• Eldrid Lunden (1940-)
• Knut Ødegård (1945-)
• Inger Elisabeth Hansen (1950-)
• Gro Dahle (1962-)
• Tone Hødnebø (1962-)
• Steinar Opstad (1971-)

[rediger] Utenlandske lyrikere

Lista viser noen berømte lyrikere i litteraturhistorien. Navnene er ordnet etter fødselsår. Se også kategorien lyrikere.

• Sapfo (ca. 630-560 f.Kr.), kvinnelig gresk lyriker
• Vergil (70-19 f.Kr.), romersk
• Horats (65-8 f.Kr.), romersk
• Ovid (43 f.Kr.-17), romersk
• Francesco Petrarca (1304-1374), italiensk
• William Shakespeare (1564-1616), engelsk
• John Donne (1572-1631), engelsk dikterprest
• John Milton (1608-1674), engelsk
• Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832), tysk
• William Blake (1757-1827), britisk dikter og maler
• Robert Burns (1759-96), skotsk
• Friedrich von Schiller (1759-1805), tysk
• Friedrich Hölderlin (1770-1843), tysk
• William Wordsworth (1770-1850), britisk
• Samuel Taylor Coleridge (1772-1834), britisk
• Lord Byron (1788-1824), britisk
• Percy Bysshe Shelley (1792-1822), britisk
• John Keats (1795-1821), britisk
• Giacomo Leopardi (1798-1837), italiensk
• Charles Pierre Baudelaire (1821-1867), fransk
• Emily Dickinson (1830-1886), amerikansk
• Gerard Manley Hopkins (1844-1889), britisk
• Arthur Rimbaud (1854-1891), fransk
• William Butler Yeats (1865-1939), irsk dikter
• Robert Frost (1874-1963), amerikansk
• Carl Sandburg 1878-1967, amerikansk
• Ezra Pound (1885-1972), amerikansk
• Georg Trakl 1887-1914, østerriksk
• T. S. Eliot (1888-1965), amerikansk-britisk
• Fernando Pessoa (1888-1935), portugisisk
• Anna Akhmatova (1889-1966), russisk
• e. e. cummings (1894-1962), amerikansk dikter og maler
• Bertolt Brecht (1898-1956), tysk
• Karin Boye (1900-1941), svensk
• Wystan Hugh Auden (1907-1973). amerikansk
• Johannes Bobrowski (1917-1965), tysk
• Paul Celan (1920-1970), tyskspråklig
• Robert Bly (1926-), amerikansk
• Sylvia Plath (1932-1963), amerikansk
• Seamus Heaney (1939-), nord-irsk

• Grazyna Miller
• Elina Patané
• Merma Maja Brkic

[rediger] Litterære priser

Årlig deles ut Den norske lyrikkprisen, tidligere Hartvig Kirans minnepris.

[rediger] Se også

• Alexandriner
• Ballade
• Elegi
• Epitafium
• Gruk
• Haiku
• Hymne
• Konkret poesi
• Limerick
• Madrigal
• Minnesang
• Ode
• Pantoum
• Poesi
• Rap
• Sang
• Senryu
• Slam
• Sonette
• Strofe
• Vagantdiktning
• Vers
• Vise