Polen-Litauen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rzeczpospolita Korony Polskiej i Wielkiego Księstwa Litewskiego Рѣчъ посполитая Короны Полскои и Великого Княства Литовского
Det polsk-litauiske samvelde
[[Bilde:|120px|border]]
Flagg	Riksvåpen
Geografisk plassering
Offisielle språk	Polsk, latin, ruthensk og andre
Hovedstad:	Kraków til 1596, deretter Warszawa
Styreform:	Monarki
Statsoverhode:	Konge av Polen/Storhertug av Litauen
Statskirke:	Romersk-katolsk, ortodoks
Valuta:	Złoty
Areal:	ca. 995 000 (1618) km²
Befolkning:	10 500 000 (1618, estimat)
Eksisterte:	1569-1795
Kart over Det polsk-litauiske samvelde

Polen-Litauen (egentlig Det polsk-litauiske samvelde, også kjent som «Tonasjonsrepublikken»: på polsk, Rzeczpospolita Obojga Narodów; på litauisk, Žečpospolita eller Abiejų tautų respublika; på latin, Regnum Serenissimum Poloniae; på hviterussisk, Рэч Паспалі́тая eller Рэч Паспалітая Абодвух Народаў) var en føderal monarki-republikk dannet av Kongedømmet Polen og Storhertugdømmet Litauen i 1569. Samveldet eksisterte til 1795.

Samveldet var en fortsettelse av en personalunion mellom de to statene, som hadde eksistert siden 1386. Unionen var en av de største statene i Europa og motstod angrep fra Korsridderordene, mongolene, Russland, Det osmanske riket og Sverige i over to århundrer.

[rediger] Historie

[rediger] Lublinunionen

Polen og Litauen ble formelt forent i Lublinunionen i 1569. Riket ble heretter styrt av en valgt monark som fungerte i embedene som konge av Polen og storhertug av Litauen. Kongen styrte sammen med med parlamentet, Sejmen, og i samråd med et Senat. De to delene av riket beholdt sin egen armé, administrasjon og lovverk.

[rediger] Huset Vasa

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Nedgangstider

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Polens tre delinger

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Organiseringen av staten og embedsverket

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Økonomi

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Samveldet var et føydalt jordbrukssamfunn basert på utnyttelsen av livegne. Slaveri som sådan var forbudt i Polen fra 1400-tallet og i Litauen fra 1588, men bøndene var likevel bundet til landeieres jord gjennom arbeid på såkalte folwark, storgods der produksjonen var eksportorientert. Denne ordningen fungerte godt for szlachtaen i samveldets tidlige år, da det var store penger å tjene på eksport av korn. Systemet kom imidlertid under press fra og med slutten på 1600-tallet, da adelen økte arbeidsplikten for å kompensere for fallende kornpriser.

[rediger] Kultur

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Samveldet var en viktig arena for utvikling av moderne sosiale og politiske idéer. Det var berømt for sin uvanlige kvasi-demokratiske politiske modell, hyllet av filosofer som Erasmus. Under motreformasjonen var Polen-Litauen også kjent for sin uvanlig store grad av religiøs toleranse, der katolske, jødiske, ortodokse, protestantiske og til og med muslimske samfunn sameksisterte på fredelig vis.

Denne Polen-, Litauen- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.