Norske pengesedler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norske pengesedler brukes i tillegg til norske mynter, med pålydende verdi i norske kroner, som standard betalingsmiddel i Norge.
Innhold |
[rediger] Historie
Fra 1877, etter etableringen av den skandinaviske myntunion, og frem til i dag, har norske pengesedler omfattet 1000-, 500-, 100- og 50-kronesedler. I 1994 ble den første 200-kroneseddelen utgitt. 5- og 10-kronesedler var også i bruk fra 1877, men ble erstattet med mynter i hhv. 1963 og 1983.
Under første og andre verdenskrig og etterkrigsårene i 1917–1925 og 1940–1950 var det mangel på vekslepenger, og 1- og 2-kronesedler ble trykket som «skillemyntsedler». Den første utgaven ble ugyldiggjort i 1926, mens den andre utgaven formelt sett var gyldig helt til 1999. For flere detaljer se avsnittet om historiske norske pengesedler nedenfor.
[rediger] Norske sedler i gjeldende bruk
[rediger] 50-kroneseddel
50-kroneseddelen (1997) portretterer Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), eventyrsamler. Siden 1999 er serienummeret trykket med ultrafiolett fluorescens.
Forrige utgave (1984), ennå i sirkulasjon, portretterer Aasmund Olavsson Vinje (1818-1879), poet, forfatter, og nynorskmann. Dette var den første norske pengeseddelen som viste det nynorske navnet på Norge, Noreg.
Den lave sirkulasjonstiden på 50-kroneseddelen har økt de senere år, noe som bekymrer Norges Bank. Det er ikke usannsynlig at 50-kroneseddelen blir erstattet med en 50-kronemynt, eller helt fjernet, om ikke altfor lang tid.
[rediger] 100-kroneseddel
100-kroneseddelen (1997) portretterer Kirsten Flagstad (1895-1962), operasanger og første direktør i Den Norske Opera. I 2003 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie.
Forrige utgave (1979), fremdeles gyldig men ikke i sirkulasjon, portretterer Camilla Collett (1813-1895), forfatter, feminist, søster av forfatter og poet Henrik Wergeland, og datter av Nicolai Wergeland, sogneprest og en av grunnlovsstifterne. Camilla erstattet faktisk sin bror på 100-kroneseddelen, der han hadde vært hovedmotivet siden 1949. Dette var den første norske pengeseddelen som viste en kvinne.
[rediger] 200-kroneseddel
Etter betydelig inflasjon gjennom 1970- og 1980-tallet ([1]), var det behov for en valør mellom 100 kroner og 1000 kroner i tillegg til den på 500 kroner, og den første norske 200-kroneseddelen ble utgitt i 1994. Den portretterer Kristian Birkeland (1867-1917), jordmagnetismeforsker, oppfinner, og med-grunnlegger av Norsk Hydro. I 2002 ble denne seddelen oppgradert med en holografisk stripe av metallfolie.
Forsiden av 200-kroneseddelen viser et portrett av Kristian Birkeland mot et stilisert mønster av nordlys og en kjempemessig snøkrystall. Birkelands terrella-eksperiment, som bestod av en liten, magnetisert kule som skulle forestille Jorden opphengt i vakuum i en kasse, er vist til venstre. Da den ble bestrålt med elektroner, oppstod en lysglød rundt kulens magnetiske poler, tilsvarende nordlys på Jorden.
Baksiden av 200-kroneseddelen viser et kart over nordpolområdet med Skandinavia til høyre og det nordlige Canada til venstre. En ring omkring den magnetiske nordpol (nær Resolute i Canada) indikerer plasseringen av nordlysfenomener, deriblant den satellittbestemte statistiske posisjonen av Birkelandstrømmer. Birkelands opprinnelige avbildning av feltrettede strømmer publisert i 1908 er vist nede til høyre.
[rediger] 500-kroneseddel
500-kroneseddelen (1999) portretterer Sigrid Undset (1882-1949), forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur i 1928. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetstiltak.
Forrige utgave (1991), ennå i sirkulasjon, portretterer Edvard Grieg (1843-1907), verdensberømt nasjonalromantisk komponist og pianist.
Bruken av 500-kronesedler har økt i senere år, særlig etter at de ble innført i minibanker sammen med 200-kronesedler. Tilsvarende har 100-kronesedler blitt delvis fortrengt fra minibanker og bruken har gått ned. [2]
[rediger] 1000-kroneseddel
1000-kroneseddelen (2001) portretterer Edvard Munch (1863-1944), ekspresjonistisk maler og grafisk kunstner. Seddelen inneholder en holografisk stripe av metallfolie samt andre sikkerhetstiltak.
Forrige utgave (1990), ennå i sirkulasjon, portretterer Christian Magnus Falsen (1782-1830), en av de fremste grunnlovsfedrene.
Den mest verdifulle norske pengeseddelen har alltid vært 1000-kroneseddelen, men dens verdi er blitt desimert opp gjennom årene. På 100 år fra 1904 til 2004 har verdien av 1000 kroner gått ned til 1/55 av det den var, fra mer enn 4000 brød til mindre enn 70 brød. (Prisen på et brød i 2004 var omtrent 15 kroner, og konsumprisindeksen i nevnte periode økte fra 2,0 til 113,3. [3]) I dag kan det synes uforståelig at det skulle være bruk for så store sedler for over 100 år siden.
[rediger] Historiske norske pengesedler
Alle norske sedler utstedt siden 1877 er opplistet nedenfor i omvendt kronologisk rekkefølge. Sedlene er utgitt i serier som begynte med serie I i 1877 og gikk inn i serie VII fra 1994. Per 2005 er serie VII og serie VI gyldige, selv om serie VI er delvis ute av sirkulasjon.
Verdenskrigene skapte både et stort behov for kontanter og en mangel på metall til å lage mynter av. I 1917 ble det vedtatt en ny lov som åpnet for 1-krone og 2-krone «skillemyntsedler» som svar på en henvendelse fra Norges Bank til Finansdepartementet:
- Norges Banks direktion har i en skrivelse av 8de september 1917 meddelt departementet, at mangelen paa skillemynt nu er blit likefrem utaalelig. Den ene bedrift efter den anden klager over, at de ikke kan skaffe sine arbeidere den bestemte løn, og handelsmændene kan ikke veksle kundernes pengesedler. [4]
Deretter ble skillemyntsedler trykket frem til 1925, men ble gjort ugyldige allerede i 1926 da økonomien hadde stabilisert seg etter første verdenskrig.
Skillemyntsedler på 1 krone og 2 kroner ble også trykket under andre verdenskrig (1940−45) og frem til 1950. Disse ble ikke ugyldiggjort etter krigen. Imidlertid ble hele serie II som var trykket i perioden 1901−45 gjort ugyldig den 9. september 1945, og de som ikke kunne redegjøre tilfredsstillende for sin kontantbeholdning fikk kun begrenset kompensasjon i nye penger. Dette ble gjort for å begrense virkningen av krigsprofitering.
5-krone- og 10-kronesedler var i bruk fra 1877, men ble erstattet av mynter i henholdsvis 1963 og 1983 basert på kostnad/nytte-analyser.
Bortsett fra de første skillemyntsedlene i 1926 og serie II sedlene i 1945 var alle norske sedler fra serie I til og med serie V, inkludert 5- og 10-kronesedler samt skillemyntsedlene fra andre verdenskrig, formelt sett gyldige – dvs. mulig å veksle inn hos Norges Bank – helt frem til 1998 (serie I) og 1999 (serie III, IV, V, og de siste skillemyntsedlene). 1000- og 500-kronesedlene fra serie V var gyldige til henholdsvis 2001 og 2002.
[rediger] Serie VII sedler (1994-)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 2001− | - | Edvard Munch, kunstmaler | Utsnitt fra Munchs veggmaleri Solen |
| 500 kr | 1999− | - | Sigrid Undset, forfatter, nobelprisvinner | En krans som symboliserer første bind, Kransen, i Undsets trilogi Kristin Lavransdatter |
| 200 kr | 1994− | - | Kristian Birkeland, vitenskapsmann | Nordpolregionen med nordlys |
| 100 kr | 1997− | - | Kirsten Flagstad, operasanger | Hovedsalen i folketeaterbygningen, nå Den Norske Opera |
| 50 kr | 1996− | - | Peter Christen Asbjørnsen, eventyrsamler | Vannliljer i skogstjern, inspirert av eventyret Sommernatt på Krogskoven |
[rediger] Serie VI sedler (1977-2001)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1989−1998 | 2012 | Christian Magnus Falsen, grunnlovsfader | 1600-talls ovnsplate |
| 500 kr | 1991−1997 | 2011 | Edvard Grieg, komponist, pianist | Gammelt blomsterornament |
| 100 kr | 1977−1994 | 2008 | Camilla Collett, forfatter, feminist | 1400-talls sølvspenne |
| 50 kr | 1984−95 | 2008 | Aasmund Olavsson Vinje, forfatter, poet | Detalj fra Hylestadportalene |
[rediger] Serie V sedler (1962-87)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1975−1987 | 2001 | Henrik Ibsen, skuespillforfatter | Peder Balkes maleri Fyrtårn ved Vardø |
| 500 kr | 1978−85 | 2002 | Niels Henrik Abel, matematiker | Urbygningene ved Universitetet i Oslo |
| 100 kr | 1962−77 | 1999 | Henrik Wergeland, forfatter, poet | Oscar Wergelands maleri Riksforsamlingen på Eidsvoll |
| 50 kr | 1966−83 | 1999 | Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner | Borgund stavkirke |
| 10 kr | 1972−84 | 1999 | Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner | Nils Flakstads skulptur Fiskeren |
[rediger] Serie IV sedler (1948-76)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1949−74 | 1999 | Henrik Ibsen, skuespillforfatter | Edvard Munchs maleri Historien |
| 500 kr | 1948−76 | 1999 | Niels Henrik Abel, matematiker | Industrimotiv for anledningen ved Reidar Aulie |
| 100 kr | 1949−62 | 1999 | Henrik Wergeland, forfatter, poet | Erik Werenskiolds maleri Lensekara |
| 50 kr | 1950−65 | 1999 | Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, nobelprisvinner | Hugo Lous Mohrs maleri Kornskurd |
| 10 kr | 1954−73 | 1999 | Christian Michelsen, skipsreder, statsminister 1905−1907 | Skip i fart, fra tegning av Henrik Sørensen, og guden Merkur |
| 5 kr | 1955−63 | 1999 | Fridtjof Nansen, humanist, nobelprisvinner | Fiskevær i Lofoten, fra maleri av Axel Revold |
[rediger] Serie III sedler (1945-55)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1945−49 | 1999 | Wilhelm Frimann Koren Christie, stortingspresident 1815 og 1818 | Nidarosdomen |
| 500 kr | (ikke utgitt) | |||
| 100 kr | 1945−50 | 1999 | Norges riksvåpen | «Norges Bank» og valør |
| 50 kr | 1945−50 | 1999 | Norges riksvåpen | «Norges Bank» og valør |
| 10 kr | 1945−53 | 1999 | Norges riksvåpen | Valør |
| 5 kr | 1945−54 | 1999 | Norges riksvåpen | «Norges Bank» og valør |
[rediger] Serie II sedler (1901-45)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1901−45 | 1945 | Wilhelm Frimann Koren Christie og Peder Wessel Tordenskiold, admiral | Nidarosdomen i Trondheim |
| 500 kr | 1901−45 | 1945 | Christie | Akershus slott i Oslo |
| 100 kr | 1901−45 | 1945 | Christie og Tordenskiold | Håkonshallen i Bergen |
| 50 kr | 1901−45 | 1945 | Christie | Eidsvollsbygningen |
| 10 kr | 1901−45 | 1945 | Christie og Tordenskiold | Olavsrose |
| 5 kr | 1901−45 | 1945 | Christie | Olavsrose |
[rediger] Serie I sedler (1877-1901)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 1000 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II, konge av Sverige og Norge | Valør |
| 500 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II | Valør |
| 100 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II | Valør |
| 50 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II | Valør |
| 10 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II | Valør |
| 5 kr | 1877−1901 | 1998 | Oscar II | Valør |
[rediger] Skillemyntsedler (1917-50)
| Valør | Trykket | Ugyldig | Hovedmotiv på forside | Hovedmotiv på bakside |
|---|---|---|---|---|
| 2 kr | 1940−50 | 1999 | «Norges Bank» og valør | Valør |
| 1 kr | 1940−50 | 1999 | «Norges Bank» og valør | Valør |
| 2 kr | 1918−25 | 1926 | «Norges Bank» og valør | Norges riksvåpen på olavsrose |
| 1 kr | 1917−25 | 1926 | «Norges Bank» og valør | Norges riksvåpen på olavsrose |
Kilde: Norges Bank
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Bills of Norway – bilder, video eller lyd |
