Norges riksvåpen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges riksvåpen er et våpenskjold med på rød bunn en opprett gull løve med krone på hodet og gullskjeftet sølvøks i framlabbene. På skjoldet er det en kongekrone med bøyler. Motivet i skjoldet blir ofte kalt Den norske løve.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Det norske riksvåpenet er et av de eldste i Europa og var opprinnelig et personlig våpen for kongene av Sverreætten.
Løven er et mye brukt kongesymbol med opprinnelse i Midt-Østen og er omtalt flere steder i Bibelen. Løver opptrer i mange andre kongers våpen, blant annet i Danmark, Sverige, Böhmen, Bulgaria, Spania (Leon), England og Skottland. Det skotske kongevåpen viser en opprett rød løve på gull skjold, som senere fikk tilføyd en liljeinnfatning.
Gull løve på rød bunn som norsk kongevåpen ble brukt i 1103 av Magnus Berrføtt, ifølge Snorre. Men allerede historikeren Gustav Storm konkluderte i 1894 med at Snorre her er uhistorisk. Dette fordi løven som Magnus Berrføtts skjoldmerke er ukjent i eldre sagahåndskrifter og andre kilder. Det kan være at kong Sverre (død 1202) brukte løve som våpenmerke, men iallfall kong Håkon Håkonsson (død 1263) hadde våpen med gull løve på rød bunn.
Rundt år 1280 utstyrte enten Magnus Lagabøte (død 1280) eller formynderstyret for Eirik Magnusson den norske løven med en liten krone på hodet og en øks i framlabbene. Øksen var helgensymbolet for Olav den hellige, og ved å sette den inn i våpenet ble det symbolisert at kongen var arvtaker etter helgenkongen, og at riket tilhørte Olav som en «rex perpetuus norvegiae» (Norges evige konge). Det var dessuten på den tid behov for å gi løven et større særpreg ved å utstyre den med øks, fordi så mange andre konger og fyrster hadde løvemotiver i sine våpen.
Etter at Sverreætten i 1319 døde ut i mannslinjen, fortsatte kongene å bruke våpenet som norsk riksvåpen. Det er brukt dels som eget skjold og dels som ett av flere skjoldfelt i unionskongenes unionsvåpen.
[rediger] Varierende stil og formgivning
Riksvåpenets utseende har variert gjennom århundrene i takt med skiftende moter innen kunst og heraldikk, mens innholdet har vært det samme. I senmiddelalderen ble økseskaftet gradvis forlenget, inntil hele øksen ble avbildet som en langskaftet hellebard. Skaftet ble også mer og mer krummet slik at det passet til de skjoldformene som var populære, og passet dermed også godt som myntbilde. En løve som hadde bøyd rygg og holdt en hellebard med krumt skaft med alle fire labbene (også kalt «gyngehesten»), var stort sett enerådende gjennom dansketiden. På begynnelsen av 1800-tallet var det flere nordmenn som tok til orde for å tilbakeføre hellebarden til en øks med kort skaft, til bruk i statens offisielle våpenavbildninger.
På riksvåpenets skjold ble det gradvis tatt i bruk en krone fra henimot år 1500. Kronen fikk bøyler fra 1600-tallet, særlig etter at en slik virkelig kongekrone ble laget i 1671 og unionskongene ble kronet med den.
[rediger] Versjonen fra 1844
Kong Oscar I bestemte riks- og kongevåpenets utseende ved kongelig resolusjon av 10. juni 1844. Da ble den kortskaftede øksen fastsatt, men stadig hadde løven en bøyd rygg. Skjoldformen ble nærmest firkantet etter tidens heraldiske mote. Dette var første gang en offisiell utforming av riksvåpenet ble lovfestet. Resolusjonsteksten fastslår at Norges riksvåpen er:
- Et rødt fiirkantet Skjold, i hvilket sees en, nederst fra Venstre og opad til Høire i fremadskridende Stilling opreist kronet gylden Løve, med aabent Gab og udstrakt Tunge, holdende i Forlabberne en opløftet Stridsøxe med gyldent Skaft og Blad af Sølv, – over Skjoldet en kongelig Krone.
[rediger] Unionsvåpenet
Samtidig med at riksvåpenet ble lovfestet i 1844, innførte kong Oscar I et felles unionsvåpen for begge sine kongeriker. Det ble også brukt som personlig våpen for kongen og medlemmer av kongehuset. Unionsvåpenet er delt loddrett ("kløvd") med Sveriges våpen i heraldisk høyre felt, Norges i venstre, og kongehusets våpen midt på i et hjerteskjold. Kongehusets våpen var sammensatt av Vasaættens til høyre og Pontecorvos (Bernadottevåpenet) til venstre. Det svenske våpen var todelt med tre kroner øverst og Folkungenes løve nederst. Hovedfeltene i unionsvåpenet var adskilt med tre gull korsarmer, rester etter det fullstendige kors i det kvadrerte svenske «store» riksvåpen. Unionsvåpenet var sammen med unionsflagget med «sildesalaten» kongens «morgengave» til Norge, et populært tiltak for å markere full likestilling mellom de to rikene. Selv om Norges våpen alltid ble plassert i skjoldet på (heraldisk) venstre side, altså i rang etter Sveriges våpen, ble likestillingen tydelig markert med to kongekroner over skjoldet, ett for hver av de to suverene statene i unionen.
Unionsvåpenet ble lite brukt i Norge, og aldri for rent statlige formål innenlands. Men det var våpen for de forente rikers felles institusjoner – kongen og utenrikstjenesten. Det ble derfor brukt av alle utenriksstasjoner og konsulater og ble godt kjent i utlandet. I Sverige var det ofte å se i reklame for firmaer med status som «Kungl. Hofleverantör».
[rediger] Versjonen fra 1905
Etter unionsoppløsningen ble en ny offisiell våpentegning innført etter forslag fra blant andre Harry Fett i samråd med den danske heraldikeren Anders Thiset, og i en tegning av den kjente kunstmaleren Eilif Peterssen. Denne våpenavbildningen gikk tilbake til forbilder fra middelalderen med en mer opprett løve i en trekantet «gotisk» skjoldform. Hovedtrekkene i Peterssens tegning av riksvåpenet ble fastsatt – nokså unødvendig detaljert – i en kongelig resolusjon av 14. desember 1905, der det blant annet heter:
- Rigsvaabenet er en heraldisk, kronet Løve med Olavsøksen, der har sølvfarvet Blad, i trekantet, høirødt Skjold uden Ramme.
- Skjoldet er oventil ret, mod den nedre Spids let afrundet.
- Løven er, væsentlig i Overensstemmelse med de Løver, der sees paa de gamle Kongesegl fra det 13de og 14de Aarhundrede, en opreist, gylden, kronet Løve, vendt mod Høire. Løvens Stilling er afpasset efter Skjoldets Form, saaledes at den hviler paa det venstre Bagben og holder det høire i løftet, fremadskridende Stilling. Løvens Hale er bøiet indover mod Løvens Ryg. Paa sit Hoved bærer Løven en aaben, trebladet Krone. Øksen holdes i ret Stilling. Over det Skjold, i hvilket Løven er anbragt, er der en lukket kongelig Krone. Denne afsluttes foroven i en Kugle (Rigsæble) med Kors. Bag Korset staar en halv, opreist, kronet Løve, som sees fra Siden.
[rediger] Versjonene fra 1937 og 1992
Peterssens tegning av riksvåpenet ble populær og brukt både av kongen og staten til 1937. Arkivar og kunstner Hallvard Trætteberg hadde da utformet en ny og strengere stilisert tegning i ren flatestil. Denne versjonen ble tatt i bruk som offisiell og normal utforming av riksvåpenet for staten. Den møtte en del kritikk og ble blant annet kalt "den utsultede katta". Kongen beholdt løven stilisert som i 1905-versjonen og bruker den fremdeles i kongeflagget og kongevåpenet.
Under den 2. verdenskrig tok de nazistiske myndighetene i bruk en stilisering av riksvåpenet som mer nærmet seg Peterssens versjon fra 1905. I stedet for kongekronen med bøyler, ble det brukt en åpen bladkrone på mynt og frimerke. Etter frigjøringen i 1945 gikk staten tilbake til Trættebergs versjon fra 1937.
Riksvåpenet fikk en heraldisk korrekt beskrivelse (blasonering) i kongelig resolusjon av 19. mars 1937:
- Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
- Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.
- Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av Kongen.
- Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpnet i skjoldform under kongskrone med kongsnamn og kongstitel i omskrift.
- Den kgl.res. frå 14. desember 1905 om riksvåpnet og riksinnsiglet gjeld ikkje lenger.
1937-resolusjonen er stadig gjeldende, og Trættebergs tegning er med mindre endringer ved Sverre Morken fortsatt i bruk. Den nåværende normaltegningen av riksvåpenet ble godkjent av kongen 16. desember 1992.
Løven har fra 1905 vært gjengitt i heraldisk stil der utformingen ikke tar utgangspunkt i en naturalistisk løve, men er mer lik en gepard med smal kropp, lite hode og lang busket hale. Denne stiliseringen var vanlig i middelalderen og regnes idag som den mest riktige, heraldiske måten å avbilde løver på i våpenskjold.
[rediger] Bruk av riksvåpenet
Kongelig resolusjon av 20. mai 1927 fastsetter:
- Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.
Riksvåpenet kan kun brukes av Hoffet, Stortinget, regjeringen og departementene, domstolene, Riksrevisjonen og fylkesmenn. Spørsmål om riksvåpenet behandles av Utenriksdepartementet som også har utgitt veiledninger om bruk av riksvåpenet.
Privat bruk av riksvåpenet er forbudt når denne bruken er som kjennetegn eller på annen måte kan oppfattes eller misforstås som at det er et offentlig organ eller myndighet som opptrer. Riksvåpenet har som offentlig våpen en strafferettslig beskyttelse mot uhjemlet bruk, i straffeloven § 328.
Etter heraldiske regler kan riksvåpenet utformes på mange måter, så lenge våpenet er i heraldisk stil og følger «blasoneringen» (våpenbeskrivelsen) for Norges våpen: «Ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane».
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Sider om bruk av det norske riksvåpenet
- Bruk av riksvåpenet på frimerker
- Det eldste riksvåpenet (fra 1292)
- Historien bak riksvåpenet (engelsk tekst)
