Krone (hodebekledning)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krone er en særlig utsmykket form for hodebekledning. Den forbindes mest med kongelige og adelige personer. Kroner har også vært brukt av vanlige folk ved visse anledninger, for eksempel i brylluper. Kroner er kjent siden de tidligste tider og de har variert meget i sin utforming.
Innhold |
[rediger] Kongekrone
En kongekrone er dels en virkelig krone, dels et symbol i form av en grafisk figur. Metallkronen, den virkelige kongekronen, blir satt på kongens hode under en kroningsseremoni, den er fremme ved en signingsseremoni eller ved begravelser. I Norge oppbevares en slik krone fra unionstiden med Sverige, mens kronen som ble brukt i dansketiden er i København. Det finnes tilsvarende, gjerne noe mindre kroner for dronninger som er gift med konger. Begge kronetyper har en kronring av gull besatt med juveler, det er juvelbesatte bøyler fra ringen opp og inn mot et toppunkt og der er det et lite rikseple med øverst et kors. Inne i kronene er det en hette eller pull av tøy som er purpurfarget, rødt eller blått.
Kongekronen som symbol brukes for å vise kongen som statsoverhode, bl.a. som kjennetegn på trykksaker. Kongekronen markerer at det er en konge eller noen på hans vegne som opptrer.
Kongekroner i sterkt stilisert form inngår gjerne i europeiske lands kongelige monogrammer, heraldiske kongevåpen og riksvåpen. I norsk kommunal heraldikk er konger symbolisert i middelalderens kroneformer, dvs en kronring med blader og/eller spisser som stikker opp, for eksempel i Vestfolds og Holes våpen.
Kongekroner brukes som dekorativt element, såvel på steder og stoler der konger kan befinne seg f.eks. ved åpningen av Stortinget, som i allegorier, folkekunst og brukskunst.
Betegnelsen regaliekrone blir noen ganger brukt om den stiliserte kronen som står over initialen (forbokstaven) i den norske kongens monogram. Det er enkelte små forskjeller i detaljene i de monogramkronene som er brukt av de siste tre kongene. Disse "regaliekronene" skiller seg også litt fra kronetypene på skjoldet i riksvåpenet slik det vanligvis blir brukt av statsmyndighetene. En skal imidlertid ha et trenet øye - eller se ganske nøye på disse kronetypene - for å finne forskjellene.
[rediger] Historie
Fra de tidligste tider kjenner man kroner som så ut som utsmykkede diademer. De ble noen ganger båret utenpå et annet hodeplagg, for eksempel en turban. De var ofte av edelt metall og kunne ha innsatt edelstener. Tidlig kjenner man også kroner som var utformet med spisser så de skulle ligne en strålekrans, det man kaller takkekroner.
I Egypt bar farao en meget spesiell hodebekledning som lignet på en høy smalnende hatt. Kongene i det øvre Egypt hadde en krone som var hvit og så ut som en hatt med en knopp på toppen, og den var antagelig laget av lin. Kongene i det nedre Egypt bar en krone som så ut som et rødt diadem med en høy spiss bak, antagelig av tre. Kongene som regjerte over hele Egypt bar en krone som så ut som en sammensetning av disse to, den bestod av den sistnevnte utenpå den førstnevnte. Foran på kronen var det en utsmykning av gull, gjerne i form av en liten slange. Også variasjoner over denne hodebekledningen er avbildet, som kroner med høye fjær på. Kongen kunne også bære et utsmykket hodeklede. I krig bar han en utsmykket hjelm.
Assyriske og babylonske konger bar en slags tiara. Dette hodeplagget lignet en fez, men var høyere. Det var laget av lin, eller muligens også av tre eller et metall. Kronen kunne ha broderier eller andre ornamenter på seg, i noen tilfelle små horn.
Keisere i Romerriket bar vanligvis en krans av blader, i likhet med andre embedsmenn i riket. På et senere tidspunkt avbildes noen av dem med takkekroner.
Fra middelalderen har europeiske regenter brukt mange forskjellige slags kroner, som bøylekroner og andre lukkede kroner. De har bøyler eller en flate som krummer seg og møtes på toppen, der det er en form for utsmykning, vanligvis en kule med et kors på.
Forskjellige andre typer er også kjent. I det østlige Asia har regenter ofte båret kroner som er høye og spisse. Noen steder har regenter også brukt en hel hjelm som krone.
I nyere tid har man i flere land gått fullstendig bort i fra å bruke kroner og andre regalier. Kong Haakon VII og dronning Maud var de siste kongelige i Norge som bar krone. I forbindelse med endringen av grunnloven hvor kroningen ble avskaffet, sluttet de kongelige i Norge å bruke kroner. Kong Olav V og Harald V har derfor ikke båret krone. Noe lignende har vært tilfelle i flere andre land. Men noen steder brukes fortsatt de kongelige regaliene. Den britiske kongefamilien hører til dem som fortsatt bruker kroner ved visse anledninger.
[rediger] Brudekrone
Brudekroner er kroner som blir båret av bruden i bryllupet. Bruk av brudekrone var meget vanlig flere steder i tidligere tider, men er idag mer sjelden. Flere steder i Norge har man gamle tradisjoner for brudekroner, og mange steder er brudekroner til utleie. Før i tiden var spesielle former for kutyme knyttet til brudens drakt. Brudekrone og fritt hår skulle være tegnet på jomfruelighet, og det kunne være straffbart om noen som ikke var jomfru brukte det. Brudekronene var ofte rikt utsmykket, og flere motiver som går igjen er en hane eller en due. Begge deler skulle være et tegn på kyskhet.
[rediger] Se også
 |
Commons: Category:crowns – bilder, video eller lyd |
