Feminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Feminisme, kvinnesak, er et samlende begrep omkring sosiale, filosofiske og politiske teorier som angår kvinner. Feminisme er også handlinger for å fremme kvinners rettigheter. Ordet feminisme kommer fra det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Innhold 1 Likestilling og menneskerettigheter 2 Historikk 2.1 Opplysningstiden 2.2 1800-tallet 2.3 Begynnelsen på 1900-tallet 2.4 Mellomkrigstiden 2.5 Feminisme blir til kvinnefrigjøring på 60-tallet 2.6 Moderne feminisme 3 Oppsummering og stikkord 4 Feministisk litteratur 5 På norsk 6 På engelsk 7 Sentrale historiske feminister: 8 Se også

[rediger] Likestilling og menneskerettigheter

De fleste feminister er opptatt av forskjellene mellom menn og kvinner og kjemper for likhet mellom kjønnene. Feminisme rommer begreper som naturlig, biologisk kjønn og sosialt, kulturelt konstruert kjønn.

Kampen for likestilling markeres hvert år på den internasjonale kvinnedagen den 8. mars og mannsdagen den 7. oktober.

Dagens feminister er blant annet opptatt av tema som retten til lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, voldsovergrep i hjemmet og overgrep som voldtekt. I enkelte land er det fremdeles vanlig med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Mange feminister er opptatt av å avskaffe disse skikkene. I tillegg er kampen for likelønn og arbeidet med å fjerne det såkalte glasstaket viktig. Over hele verden innehar menn majoriteten av leder og administrative stillinger. I tillegg til dette har menn flesteparten av setene i verdens nasjonalforsamlinger. Kjønnskvotering er et grep som kan rette opp i disse skjevfordelingene. Likevel ser man at likestillingen ikke har kommet særlig langt i vesten, og slett ikke i andre verdensdeler. Patriarkatet undertrykker kvinner fremdeles.

Fra humanistisk hold er feminismen ofte kritisert bl.a. for å være mannssjåvinistisk i og med at den ofte har mannens undertrykkelse av kvinner som hovedtema og ikke undertrykkelse generelt. I senere år er denne kritikken blitt noe ubegrunnet, fordi forskning av undertrykkelse av homofile, queerstudies, samt mannsforskning er blitt utbredt.

[rediger] Historikk

[rediger] Opplysningstiden

I opplysningstiden i siste halvdel av 1700-tallet var de første spirene av kvinnesaken. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I 1776 erklærte USA seg uavhengig og i denne uavhengighetserklæringen står det at «alle menn er skapt like, og er av sin skaper gitt visse ukrenkelige rettigheter. Herunder liv, frihet og mulighet til å kunne strebe etter lykke». Få år etter, i 1789, skrev franske revolusjonære sin Erklæring om menneskers rettigheter. Dette var et steg framover for demokratiet, men rettighetene nedskrevet i disse dokumentene omfattet ikke kvinners rettigheter. Synet på kvinnens og mannens plass i samfunnet var godt forankret, og forandringer på dette kunne ikke skje over natten. På begynnelsen av 1800-tallet hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.

[rediger] 1800-tallet

Den engelske forfatterinnen Mary Wollstonecraft skrev et av de første feministiske kampskriftene med Et forsvar for kvinnens rettigheter (1792). I denne boken skrev hun blant annet at de nye rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En fransk skribent, Olympe de Gouges, skrev om Erklæring om menneskers rettigheter, til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble Erklæring om kvinners rettigheter.

Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gauges hadde skrevet om kvinnens rettigheter, fikk kampen for å bedre kvinnens stilling lite oppslutning i første del av 1800-tallet. Den industrielle revolusjon og frihandelen skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold. Folk hadde rett og slett ikke overskudd til å starte noen feministbevegelse.

Under andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført, og kvinner som menn fikk bedre kår. Etterhvert ble kvinner mer og mer opptatt av å fremme sin egen sak, og i 1895 fikk kvinnelige kvinnesaksforkjempere for første gang betegnelsen feminister.

[rediger] Begynnelsen på 1900-tallet

Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet. Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre forholdene. Det var særlig en sak som opptok feministene i begynnelsen av 1900-tallet, og det var retten til å stemme. Kvinner ville på lik linje med menn ha en stemme og kunne delta i valg. Det var i og for seg en veldig logisk grunn til at kvinner ville ha stemmerett. Kvinnens ulike kampsaker ville være vanskelige å få gjennom i en nasjonalforsamling valgt av og bestående av kun menn. I dag er det vanskelig å finne motargumenter for at kvinner ikke skal være med og stemme, men på denne tiden hevdet motstanderne at det å gi kvinner stemmerett ville være farlig. Det ville ødelegge den kvinnelige renheten og undergrave mannens naturlige autoritet.

Kvinnenes arbeid for å oppnå stemmerett dominerte store deler av tiden før første verdenskrig. New Zealand og Australia hadde fått stemmerett i henholdsvis 1893 og 1902. Noe som er litt rart siden Australia og New Zealand hadde engelsk styre og England hadde enda ikke innført stemmerett for kvinner.kanskje var kvinnenes plass i samfunnet var mer innarbeidet i England enn de ”nyere” landene New Zealand og Australia.

I England ble det av kvinner lenge holdt appeller til politikere om å endre systemet og gi kvinner retten til å stemme. Appellene nådde ikke frem og i 1903 mistet Emmeline og Christabel Prankhurst, og tilhengerne deres tålmodigheten og gikk hardere til verks. De dannet en gruppe som ble kalt suffragettene. Dette var en radikal og militant gruppe som brukte voldelige metoder for å få oppmerksomhet rundt kvinnesaken. De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran parlamentet. Noen gikk også til sultestreik og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene. Dette vakte avsky hos resten av befolkningen og mange påpekte at det bare var de rike kvinnene som hadde råd til å tilbringe tid i fengsel. De fattigere kvinnene måtte jobbe, så de fleste deltok heller i de mer fredelige demonstrasjonene.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, reiste mange menn til fronten og det ble en mangel på arbeidskraft. Kvinnene ble igjen hjemme og tok på seg arbeid som tidligere hadde tilhørt mennene. De fikk stillinger i offentlig administrasjon, i fabrikker og i jernbanen. Kvinnene var sterkt underbetalt, men når man så hva kvinner kunne klare under de fire harde krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mindre kontroversielt. Dette førte til at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.

[rediger] Mellomkrigstiden

Feministiske idéer var ikke fullt så synlige i tiden fra første verdenskrig og frem til 1960-tallet. Det finnes flere grunner til dette. På tyvetallet hadde kvinner vunnet slaget om stemmerett i mange land, og fikk med dette en nyvunnet frihet. Kvinner gikk med kortere skjørt, røykte sigaretter og danset Jazz. Økonomien blomstret og kvinner følte at de hadde vunnet slaget. På 1930-tallet var den største delen av verden i en økonomisk depresjon, og i denne situasjonen var feminisme simpelthen ikke nok for å bedre kvinnens stilling.

I Europa fikk fascismen feste delvis på grunn av de økonomiske problemene og frykten for kommunistisk revolusjon. Da fascistene tok makten i Italia, og det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP samtidig tok makten i Tyskland, ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene. Fascismens syn på kvinner var at de skulle være hjemmeværende og gi mannen barn.

«En kvinnes plass er i familien, og den mest strålende plikt hun kan utføre overfor sitt folk og sitt land er å gi det barn.»

Dette sitatet fra den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels sier noe om deres kvinnepolitikk. Kvinner med mange barn fikk hedersmedaljer, og motstandere ble forfulgt og fengslet. Dette er stikk i strid med feministiske verdier, men den totalitære linjen som ble ført i Italia og Tyskland på denne tiden hindret all motstand.

I 1939 brøt det ut en ny verdenskrig, og som i den første verdenskrigen noen tiår tidligere, trådte kvinner også nå inn i mennenes arbeid. Kvinner jobbet i tungindustrien, landbruket og i ammunisjonsfabrikker. Da andre verdenskrig var over, ble det ventet av kvinnene å gi fra seg arbeidet. Som ved slutten av første verdenskrig ville ikke kvinnene vende tilbake til fortiden. De hadde fått økt selvtillit og styrke, og de forlangte forandringer.

På 50-tallet, når de fleste vestlige land hadde bygget seg opp etter krigens ødeleggelse, og økonomien var stabil, sto kvinnelige dyder og kjernefamilien i sentrum. Kvinnens rolle var å passe barn, lage mat og holde et mest mulig plettfritt hjem. På papiret hadde kvinner de samme rettighetene som menn, men realiteten var en helt annen. I boka Myten om kvinnen tok Betty Friedan opp spørsmålet om hvor langt likestillingen egentlig hadde kommet når kvinnene ikke hadde tid til noe annet enn husarbeid. Mange kvinner følte seg maktesløse, som fanger i sitt eget hjem med de samme rutinene hver dag.

[rediger] Feminisme blir til kvinnefrigjøring på 60-tallet

På 60-tallet kunne det virke som om feminismen var død. Men på 70-tallet ble kvinnens kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Kampen for stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet var feminismens første bølge, dette var den andre. Feminisme ble på 70-tallet byttet ut med kvinnefrigjøring, eller Womens Liberation.

I løpet av 60-tallet dukket det opp nye kampsaker. I USA var borgerrettsbevegelsen aktiv i bekjempelsen av diskriminering og fattigdom som gikk ut over mange fargede amerikanere. Mange kjempet også mot at USA var med i Vietnamkrigen. Hippiebevegelsen oppstod også på 60-tallet. Kvinner var med i alle disse bevegelsene, men opplevde fort at de ikke ble tatt alvorlig, og ble til og med møtt med fiendtlighet. De samme bevegelsene som var for fri dop, fri sex og ville bedre forholdene for afrikanske amerikanere, ignorerte kvinnens rettigheter.

Som de fargede dannet også nå kvinnene sine egne bevegelser for å bedre forholdene. Det var ingen enkelt gruppe eller organisasjon som sto bak 60- og 70-årenes kvinnebevegelse, men flere små grupperinger som samlet seg om et enkelt mål. Det var tydelig at det var mange som ville ha forandring.

Mange fargede kvinner mente at kvinnebevegelsen på 70-tallet konsentrerte seg for mye om rettighetene til hvite, velutdannede kvinner. Fortsatt slet mange afroamerikanske kvinner med rase- og kjønnsdiskriminering, fattigdom og dårlige boforhold. De hadde det på mange måter mye verre enn de hvite kvinnene. De brøt til slutt ut og startet sine egne kvinneorganisasjoner.

På mange måter gikk de ”nye” feministene lenger enn sine forgjengere da det ikke var noen enkel sak de kjempet for. Flere kvinner måtte engasjere seg, gå sammen og snakke i grupper om hvilke endringer de ville ha, slik at de sammen kunne kjempe for sine mål. Kvinner samlet seg i grupper, og det var åpenbart fellestrekk i hva de ville ha forandringer på. De kom frem til at full likestilling ikke kunne bli en realitet før rollene i hjemmet ble likt fordelt.

Kvinnefrigjøringen på 70-tallet kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette mente de retten til å kontrollere sex, graviditet og fødsler selv. Det var på 70-tallet fortsatt vanskelig å få lovbestemt abort. Det var tabu å ha barn utenom ekteskapet og uønskede svangerskap ble ofte løst med utrygge aborter. Kvinner ville ha kontroll over sin egen kropp uten innblanding fra myndigheter, arbeidsgivere, kirker, familie, partnere eller prester.

En del av kvinnefrigjøringen gjaldt også rettigheter i arbeidslivet. Menn hadde stort flertall i yrkene som ga status og var godt betalt. Den vanlige oppfatningen for tiden var at mannsyrker var mer krevende enn typiske ”kvinneyrker”. Dette virker litt rart for kvinner har vist under begge verdenskrigene at de utmerket godt takler mennenes yrker like godt som mennene selv.

Skilsmissestatistikken utover 70-tallet. Når de ofte måtte klare seg selv fikk kvinner nok en grunn til å ha rett på lik lønn. Kvinnegruppene støttet streikende kvinner både praktisk og moralsk. Kvinnenes krav var likelønn, men det skulle vise seg at holdningene rundt dette forandret seg langsomt . Arbeidet for likelønn pågår fremdeles i dag siden kvinner har fortsatt ikke lik lønn for likt arbeid.

[rediger] Moderne feminisme

Det finnes fremdeles forskjellsbehandling i vår tid. Dagens feminister jobber stadig med å videreføre arven fra sine forgjengere ved å fortsatt fremme økt likestilling.

• Voldtekt er et eksempel på et alvorlig, men meget utbredt overgrep i vårt samfunn. Målet å henvende seg til den mannlige befolkning, som utgjør det store flertall av seksuelle forbrytere, i stedet for at kvinner selv burde være nødt til å lære forsvarsteknikker for å kunne forhindre overgrep. Et annet mål er å se på hva som er årsaken til at slike overgrep og forbrytelser utført av menn forekommer, og forhindre de, i stedet for å ekskludere kvinner fra den offentlige sfære, gjennom en ufordelaktig belysning av hva kvinner ikke skal gjøre (klesstil, fremtreden osv).

• I store deler av det moderne arbeidsmarkedet får kvinner fortsatt lavere lønn enn menn i likt arbeid. I de moderne samfunn i dag kan slik lønnsdiskriminering kamufleres ved at en mann får en annen stilling enn en kvinne, selv om de gjør akkurat samme jobb. Slik kan denne typen diskriminering slippe gjennom smutthullene i loven.

• I politikken er fortsatt brorparten av verdens politiske verv besatt av menn. Selv om kvinner har hatt stemmerett i flere tiår, er det færre kvinner enn menn innen politikken.

• Flere sosiale tema som også jobbes med er den generelle innstillingen når det gjelder menn og kvinner i daglige sammenhenger. Det eksisterer f.eks. en dobbeltmoral i reaksjonene på kvinner og menns antall seksualpartnere.

• Språket diskriminerer mellom innholdet og konnotasjonen kvinne og mann.

[rediger] Oppsummering og stikkord

• De fleste religioner: ulike kjønnsroller.
• Sekularisering viktig forutsetning for framveksten av moderne kvinnebevegelse.
• Franske revolusjonen: Olympes de Gouges, Mary Wollstonecraft.
• 1800-tallet: John Stuart Mill – ”om kvinneundertrykking”, August Bebel.
• Florence Nightingale brøt med det viktorianske kvinneidealet – tjenestegjorde i feltsykehus under krimkrigen. Grunnlegger av den moderne sykepleien.
• Noen ville ha like rettigheter som menn, andre ville skape et samfunn bygd på kvinnelige verdier – fred og omsorg for hverandre.
• Borgerlig kvinnebevegelse – sosialistisk kvinnebevegelse.

[rediger] Feministisk litteratur

[rediger] På norsk

• Toril Moi: Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Gyldendal Oslo 1998.

[rediger] På engelsk

• Antrobus, Peggy. The global women's movement - Origins, issues and strategies, London, Zed Books 2004
• Berk, Sarah Fenstermaker, ed. Women and Household Labor, Sage 1980.
• Brantenberg, Gerd, "Egalias Døttre", 1977.
• Butler, Judith (1994). "Feminism in Any Other Name", differences 6:2-3: 44-45.
• Chopin, Kate. The Awakening. 1899.
• Code, Lorraine, ed., Encyclopedia of feminist theories, Routledge 2000
• Patricia Hill Collins, Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment, Second Edition, Routledge 2000
• Echols, Alice. Daring to Be Bad: Radical Feminism in America, 1967-1975, University of Minnesota Press 1990
• Ericsson, Kjersti. Søstre, Kamerater 1999
• Faludi, Susan. "Backlash: The Undeclared War Against American Women". 1992 (ISBN 0-385-42507-4)
• French, Marilyn. Beyond Power; War Against Women; From Eve to Dawn, a 3-volume history of women
• Hochschild, Arlie Russell. The Second Shift 1990 (ISBN 0-380-71157-5)
• Hochschild, Arlie Russell. The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work 1997 (ISBN 0-8050-4470-1)
• Jacobson, Joyce P. The Economics of Gender 1998. (ISBN 0-631-20726-0)
• Kaminer, Wendy. A Fearful Freedom: Women's Flight from Equality, Addison Wesley 1990 (ISBN 0-201-09234-4)
• Lerner, Gerda. The Creation of Feminist Consciousness: From the Middle Ages to Eighteen-Seventy, Oxford University Press 1994
• Luker, Kristin. Dubious Conceptions: The Politics of the Teenage Pregnancy Crisis. (Harvard University Press, 1996) (ISBN 0-674-21703-9)
• Schneir, Miriam. Feminism : The Essential Historical Writings , New York: Vintage 1994
• Simone de Beauvoir, "Det annet kjønn"
• Sommers, Christina Hoff. Who Stole Feminism? - How women have betrayed women (1996)
• Tavris, Carol. The Mismeasure of Woman: Why Women Are Not the Better Sex, the Opposite Sex, or the Inferior Sex. Simon and Schuster, 1992. ISBN 0-671-66274-0
• Wertheim, Margaret. Pythagoras' Trousers - God, Physics, and the Gender Wars, W.W. Norton & Co. (1995, 1997)

[rediger] Sentrale historiske feminister:

• Simone de Beauvoir
• Camille Paglia
• Virginia Woolf
• Mary Wollstonecraft

[rediger] Se også

• Kjønnsdiskriminering
• Kjønnsforskning
• Kvinnekamp