Ovn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ovn er redskap for å varme opp objekter eller rom/luft-masser. Ordet brukes både om ovner til romoppvarming og om ovner til steking/baking og om industrielle smelteovner. Til å koke med, bruker vi komfyr eller koketopp med elementer.

Antikk gresk transportabel komfyrovn

Innhold

1 Ovnstyper i husholdning
- 1.1 Steke-ovn
2 Bål, ljore og pipe
- 2.1 Varmeovn
- 2.2 Mikrobølgeovn
3 Industriovner

[rediger] Ovnstyper i husholdning

[rediger] Steke-ovn

Stekeovn til brødbakst og matlaging var vanlig i Induskulturen for flere tusen år siden. Ovnene ble da laget av leire, og, som illustrasjonen viser, kunne de bli svært forseggjorte. Utviklingen har gitt flere varianter, men strålevarmeprinsippet er beholdt

Steke-ovn brukes fortsatt for å bake brød og andre bakervarer, samt steke andre matvarer som pizza. Kan være drevet av strøm, ved/pellets eller fossilt brennstoff som gass.

[rediger] Bål, ljore og pipe

Oppvarming og lys ved bruk av ild ga problemer når en laget seg boliger med vegger og tak. Bare å flytte flammene med inn, kunne gi farlige følger, så en bygget et ildsted (arne, eller åre). Dette ble brukt både til matlaging og oppvarming. Røyken ble sluppet ut gjennom et hull i taket (ljoren). Årestuene var enerådende til en lærte seg å bygge skorsteiner, og peis ble mere og mere vanlig.

[rediger] Varmeovn

En ovn bygd av stein, uten skorstein, kalles en røykovn. Dette var den første type ovn som ble brukt i Norge, men den fikk innpass bare i deler av landet. Stein ble brukt som materiale til en rekke typer åpne ildsteder.

Jernovnen, ble trolig utviklet i Tyskland på 14- og 1500-tallet. Produksjonen av støpejern ga et slitesterkt og formbart (i smeltet tilstand) materiale, som ikke ble deformert av oppvarmingen som skjedde ved brenning av ved. Det var først og fremst i nordlige strøk slike ovner ble utviklet og brukt. Utformingen av dører med hengsler og regulerbare trekkhull gjorde at oppvarmingen ble mere effektiv. De relativt tynne platene ga god gjennomgang av strålevarme, noe som ble forsterket av at ovnene ble farget svarte.

Kakkelovnen er oppmurt av kakler, keramiske elementer. Kaklene magasinerer varme, og gir lunk i rommet lenge etter at ilden er slokket. Til gjengjeld tok det tid før varmen trengte ut i rommet. En effektiv kakkelovn må ha en viss størrelse, og denne ildstedstypen ble brukt (og brukes) særlig i større hus. Kakkelovnen er mest kjent i Sverige, og i området omkring Østersjøen. Begrepet kakkelovn brukes også (feilaktig) om gamle jernovner.

Støpejernsovnene kom i flere typer og størrelser:

Kasseovnen er satt sammen av seks støpte deler, bunn, topp og fire sider.
Etasjeovnen var kanskje mest vanlig. Den hadde et brennkammer nederst, og varmluften ble ledet gjennom hulrom i flere etasjer før den ble ledet ut.
Rundbrenneren var enetasjes, med et system for trekkregulering som gjorde at veden i den holdt seg glødende svært lenge. Lignende ovner lages fortsatt og er i bruk til hytteoppvarming.
Koksovnen hadde innlegg av ekstra varmebestandig materiale i keramikk. Koksbrenning ga stor og konsentrert varmeutvikling som ellers ville kunne skade støpejernet.

Det finnes i dag flere typer:

Stråle-ovn som varmer med stråling. Består som regel av en gløde-tråd med en reflektor bak. Lite brukt i private hjem de siste årene. Brukes nå mest som terrasse-varmere f.eks på røyke-områder ifm utesteder.
Oljefylt ovn - Et elektrisk element varmer opp et ojefylt element hvis luft sirkulerer rundt, og varmer lufta rundt den.
Panel-ovn forholdsvis tynt, veggmontert ovn som varmer både med stråling og sirkulasjon rundt elementet.
Radiator - Varme-elemt som varmer både med stråling og sirkulasjon rundt elementet. Varmen hentes fra sirkulert vann som igjen kan være oppvarmet av f.eks strøm, ved/pellets eller fossilt brennstoff.