Nikotin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Navn | Nikotin |
| Atomstruktur |  |
| Diagram |  |
| Kjemisk formel | C10 H14 N2 |
|
Fysiske |
|
|---|---|
| Molmasse | 162,23 |
| Smeltepunkt | - 79 °C |
| Kokepunkt | 247 °C |
| Massetetthet | 1,01 g/cm3 |
Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid som man kan finne i tobakksplanter. Nikotin er best kjent igjennom bruken av det i tobakk og snus.
[rediger] Bakgrunn
Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotiana tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og frø fra Portugal til Paris i 1550 og anbefalte det som legemiddel. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i 1828 av det tyske kjemikerfirmaet Posselt & Reiman, og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i 1893.
[rediger] Menneskelig effekt
Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små blodårene arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon. Leggsår har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene. Nikotinen øker også pulsen ettersom blodet frakter mindre oksygen da O2 molekyler i blodet blir erstattet med CO molekyler
Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.
