Justinian I den store
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justinian I (527-565) blir regnet som den kanskje mest innflytelsesfulle østromerske keiseren. I sin regjeringstid skulle riket oppleve en kulturell, religiøs og geografisk vekst som senere har fått merkelappen "den romerske renessansen". Justinian sin ekspansive politikk på det religiøse, administrative, juridiske og militære området kom til å definere middelhavsområdet i det 6. hundreåret, men det skulle også føre til en serie konflikter og konfrontasjoner som med enhver gruppe som var i en politisk situasjon til å opponere. Denne politikken førte også kanskje til en "overstrekking" av allerede begrensede ressurser. Noe som kom til å hemme rikets senere keisere sin manøvreringsevne.
Innhold |
[rediger] Et dynasti blir til
Justiniandynastiet kom til makten i 518 under uklare omstendigheter. Justinians onkel, Justin I var leder for keiser Anastasius I (490-518) sin livgarde (exubitorene). Da Anastasius døde benyttet Justin sjansen til å utnytte den uklare situasjonen med ingen klare kandidater til arvefølgen å få seg utnevnt til etterfølger med støtte fra keiserens to livvaktstyrker (exubitorene og scolariene) og til folkets godkjennelse i Konstantinopels Hippodrom. Konstantinopel i det 6. hundreåret var svært grumsete politisk farvann. Det kan tyde på at Justinians allerede ambisiøse nevø; Justinian stod bak og trakk i trådene. Dette inntrykket forsterker seg ved at Justin var analfabet og allerede hadde tegn på begynnende aldersdemens.
Historien om "Justinianklanens" vei til makt begynner noen tiår tidligere i den fattigslig latinskspråklige landsbyen Bederiana (senere Justiniana Prima) i dagens sørlige Serbia. Tre unge gjetere legger i vei mot Konstantinopel for å søke lykken i keiserens militære styrker. Justin (senere keiser) lykkes, de to andre vet vi ikke navnet på, de lykkes dermed sannsynligvis ikke like godt. Etter hvert som Justin klatrer i gradene i det militære systemet henter han slektningene til keiserens by, deriblant den unge Justinian som er født i den samme landbyen som sin onkel i 483. Den unge gutten får dermed tilgang til en den tids beste klassiske utdannelse via sin onkels innflytelse.
Etter arvefølgen i 518 kosentrerte Justin (og Justinian) seg om å konsolidere makten de hadde vunnet. Dette gir seg blant annet utslag i en tilynelatende ettergivenhet til sirkusfraksjonene sine herjinger i Konstantinopels gater. Fraksjonene var på denne tiden mektige "supporterorganisasjoner" for de fire hestelagene som konkurrerte i Hippodromen. Det var spesielt den blå fraksjonen som fikk fritt utløp på bekostning av den grønne fraksjonen ifølge denne epokens fremste historiker Prokopios. Dette kan tyde på at dynastiet allierte seg med denne fraksjonen som i kraft av sitt anntall og gatekamperfaring til en viss grad kunne dominere opinionen som selv Justinian måtte ta hensyn til.
Justinian får gradvis en mer formell rolle under onkelen, han blir utnevnt til Cæsar i 525, noe som formelt utpeker han som tronfølger. I 527 blir Justinian utpekt som Augustus eller medkeiser noen måneder før Justin dør ca 77 år gammel. Justinian sikrer seg dermed en smertefri overgang der han arver embetet og onkelens autoritet. Dette gir han dermed frie hender til å sette i gang ambisiøse prosjekt i sitt prosjekt som i en videre forstand kan kalles "renovatio imperii", eller imperiets gjennoppbygging.
[rediger] Renovatio imperii
I 528 starter lovkommisjonen, som etter hvert skulle komme under ledelse av Tribonian. Lovkommisjonen hadde som formål å kodifisere alle romerske lover som var utgitt fra republikkens dager til en anvendelig lov. Dette betydde en gjennomgang av nesten 2000 bøker som bestod av oppimot 3 millioner linjer. Dette skulle redigeres til en lovbok som skulle gjelde som lov i hele imperiet og dermed rydde opp i et juridisk rot som gjorde rettspraksisen uforutsigbar og upraktisk. Det endelige resultatet skulle tilslutt ende opp i Codex Justinianus, eller romerretten som er grunnsteinen i senere europeisk rettspraksis.
[rediger] Nika, opposisjonens ansikt
| Østromersk keiser | ||
| Justinske dynasti | ||
| Forgjenger: Justin I |
527–565 | Etterfølger: Justin II |
| Østromerriket | ||
