Fantasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen handler om det generelle begrepet fantasi. For fantasi som betegnelse på et musikkstykke, se fantasi (musikk)

Fantasi er å forestille seg det som ikke fins.

Fantasi og kreativitet er avgjørende for å skape kunst og oppfinnelser. Her skulpturen Kvinne og fugl av Jean Miró og Gardy Artigas i en skulpturpark i Barcelona.

Giuseppe Arcimboldo var en tidlig representant for surrealistisk kunst. Her hans fantasifulle maleri av keiser Rudolf 2. fra 1590.

Drømmer inneholder både positive og negative fantasier. Her Johann Heinrich Füsslis maleri Gjeterens drøm fra 1793.

Tettstedet New Harmony i USA slik det ble foreslått som en utopisk fantasi i 1838.

Fantasi er evnen til å kunne forestille seg noe, særlig det som ikke finnes i virkeligheten. Denne evnen bruker en til å skape kunst, men også til å finne løsninger på problemer. Fantasi betegner også det en forestiller eller innbiller seg eller produktet av den skapende innbilningskraften. En fantasi er ofte en personlig forestilling som uttrykker ønsker og mål, enten som virkelighetsfjerne umuligheter, for eksempel magiske krefter eller total verdensfred, eller mer oppnålige dagdrømmer og håp, gjerne av økonomisk eller seksuell karakter. Det finnes også kollektive fantasier eller forestillinger i et samfunns kultur, enten det gjelder skjønnlitterære uttrykk i forkjellige former eller innen religiøse, idealistiske og andre idébaserte bevegelser. I videre og mer konkret forstand kan ordet fantasi brukes om alle slags kunstverk eller kulturuttrykk som er fritt oppdiktet.

[rediger] Etymologi

Ordet fantasi kommer fra latin phantasia og gresk φαντασία som betyr «utseende», «forestilling» eller «drømmebilde». Det greske ordet er avledet av verbet phainein (φαντάζειν), det vil si «å vise» eller «gjøre synlig». Ordet har siden dannet nye ord som fantasere, fantast (det vil si virkelighetsfjern svermer) og fantastisk, men går også igjen i fantom, fantasme (synsbedrag eller hallusinasjon), fantasmagori (en framstilling av spøkelsesaktige skikkelser eller bilder, ofte ved hjelp av optikk) og fenomen.

I svensk er ordet nevnt allerede på 1600-tallet, blant annet som Frw Phantasij («fri fantasi») i 1619. Av danske sitater kan nevnes poeten Adam Oehlenschlägers diktstorfer fra tidlig på 1800-tallet: I ret fornuftig Poesie bør aldrig spores Phantasie. Hvad Diævlen rager Phantasien Den mindste Smule Poesien?.

I flere språk skiller en mellom forestillingsevnen og fantasiproduktet, det vil si det fantasifulle bevissthetsinnholdet, gjennom begreper som for eksempel imagination og fantasy på engelsk.

[rediger] Psykologi

I psykologien brukes fantasi om en fri forestillings- og tankevirksomhet som ikke er bestemt av praktiske hensyn eller noe teoretisk. Barn har en levende forestillingsevne og skiller ikke alltid mellom fantasi og virkelighet. Mange barn har for eksempel en innbilt fantasivenn. En person som totalt lever i sin egen fantasiverden med vrangforestillinger uten kontakt med virkeligheten, er imidlertid psykotisk.

[rediger] Filosofi

Fantasibegrepet spiller også en viktig rolle hos flere filosofer, for eksempel antikkens Aristoteles og tyskeren Immanuel Kant, men også i romantikken og den tyske idealismen.

[rediger] Musikk

Innen den seriøse musikken brukes begrepet fantasi om et musikkstykke i fri form, enten som en lek over et kjent tema eller spilt som en improvisasjon uten forberedelse eller noter. Å fantasere ble særlig tidligere brukt om å improvisere.

[rediger] Bildekunst

Bilder som en illusjon av virkeligheten er i seg selv uttrykk for forestillinger og fantasier. Abstrakt og nonfigurativ kunst kan være spesielt fantasieggende ettersom kunstverket er friere og betrakteren selv må tolke det hun eller han ser. Ellers blir ofte de drømmeaktige motivene i surrealistisk kunst som spesielt fantasifull.

[rediger] Litteratur

Mange hevder at de fleste forfattere sjelden bruker «fri fantasi», det vil si finner opp noe helt nytt ut fra ingenting, men at de er gode observatører og formidlere av hva de ser og tenker.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Portal: Kunst

Kategorier: Psykologi | Kunst

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.