ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Cappuccino - Wikipedia

Cappuccino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

"Våt" Cappuccino har i motsetning til 'klassisk' cappuccino gjerne fin "latte-art".
"Våt" Cappuccino har i motsetning til 'klassisk' cappuccino gjerne fin "latte-art".

Cappuccino er en kaffedrikk med opphav i Wiens travle kaféarenaer på begynnelsen av 1800-tallet (mulig før), opprinnelig laget av mørk kaffe med varm melk, gjerne søtet med honning. Wienerkaféenes kaffemenyer utviklet seg til et reelt fargekart hvor kafégjestene kunne utpeke sitt valg av forhold mellom kaffe og melk, og navnet 'kapuziner' fikk den opprinnelige cappuccino av munkeordenen kapusinerne, som var godt kjent i bybildet, og hvis munkekapper hadde en gjenkjennelig farge i brunrødt.

Innhold

[rediger] Kapuziner til Cappuccino

Gjennom espressomaskinens utbedringer i Italia1940-tallet oppstod 'kapuziner' i 'ny' skikkelse, tilberedt av espresso og steamet melk, og med italiensk navn. Kapusinermunkene er aktive i Italia også idag, og benevnelsen 'liten kapusiner' har god referanse til dem.

Cappuccino er idag utbredt verden over, og er en definert kafédrikk. Den oppstod på de store wienerkaféene og gjenoppstod på italienske fortauskaféer. Selv om den kan tilberedes hjemme, er cappuccino en kaffedrikk som de fleste forbinder med kaffebarer og kaféer, tilberedt på store espressomaskiner og servert av profesjonelle baristi.

[rediger] Cappuccino i Italia

I Italia har cappuccino blitt en morgenkaffe man drikker på 'Caffè' (kaffebar) underveis til jobb eller skole; den drikkes stående og med en cornetto (croissant) eller annet bakverk, og denne frokostvanen har en utbredelse som etterhvert omfavnes verden over. Fra og med 2007 har italienerne sertifisert den italienske cappuccinoen[1]

[rediger] Oppskriften

Cappuccino tilberedes altså av espresso og steamet melk. Forholdet er definert til 1/3 espresso til 1/3 melk og 1/3 melkeskum. I og med at en espresso har en standard på rundt 25 til 30 ml, er en cappuccino gitt å serveres i en 'vanlig' kaffekopp på ca. 1,5 dl (endelsen -ino indikerer at det er en liten drikk). Idéen med å legge melkeskum oppå kom først inn på 1950-tallet, da espressomaskinene klarte å produsere dette. (Kaffekjeden Starbucks har hatt en misvisende forklaring om at 'the cap of foam' har gitt navnet til drikken.) I og med at tillaging av melkeskum fordrer en espressomaskin med godt trykk (og en dyktig barista), varierer mengden av melkeskum og kvaliteten på dette mellom serveringsstedene - og dermed også bevisstheten om en slags 'standard'. Italienere serverer cappuccino scuro (mørk, dvs med lite melk, men 'tørt' melkeskum oppå) og cappuccino chiaro (klar/lys med mer melk og 'vått' melkeskum). Sistnevnte har da gjerne også mønster i hjerteform el. lign. i espressoens overflate ('crèma'). Mønster i cappuccinoen viser gjerne at du har en dyktig barista, mens andre igjen favoriserer at cappuccinoen servers med tykt melkeskum-lag. Cappuccino serveres gjerne (utenfor Italia) med dryss av kakao el. kanel el. lign. oppå.

[rediger] Andre lignende kaffetyper

Cappuccino skiller seg markert fra Caffè Latte: sistnevnte lages også med basis i en espresso, men tilberedes med adskillig mer steamet melk: 1/7 espresso til 6/7 melk eller mer, og serveres gjerne i store kopper (gjerne med latte art: mønster i overflaten) eller melkeglass (da gjerne med melkeskum-lag).

En Caffè Macchiato (it.) er en espresso med bittelitt melk i. Servert i en espressokopp er det ikke lett å se forskjellen på en vanlig espresso og én med så lite melk i. Da navnet oppstod var det som en 'kode' mellom servitører og baristaer når en kunde bestilte en espresso med så lite melk i: baristaen la en flekk av melkeskum oppå espressoen for å indikere at det VAR melk i, og slik skille den fra espressoen ved siden av. "Caffè Macchiato" betyr altså "markert" kaffe: -(i vår del av kaffeverden er 'caffè' =espresso). Idag har navnet 'macchiato' sklidd ut til å definére noe i nærheten av en cappuccino enkelte steder (selv om disse to bør serveres i forskjellige kopper).

En Café Cortado er en spansk kaffevariant som mange steder serveres tilsynelatende ganske likt en cappuccino. Spanjolene har derimot gjerne servert sin 'cortado' i mindre kopper eller små glass, og holdt seg til en 50% espresso til 50% steamet melk - og droppet melkeskum. En cortado er også gjerne servert med mindre melk enn espresso, og bør oppfattes som en mørkere kaffedrikk enn cappuccino

[rediger] Kuriosa

Kapusinermunkenes rødbrune kapper har også gitt navnet til en art apekatter som finnes i Mellom- og Søramerika.

Hageplanten blomkarse er på mange språk (tysk og fransk bl.a.) kalt nettopp 'kapusiner', fra gammelt av grunnet den opprinnelige brunrøde fargen - samt også blomstens spisse 'hette'. Kapusinermunkene sydde sine ordenskapper etter deres skytshelgen Frans av Assisis bevarte kappe, som blir oppbevart i klosteret i Assisi - og denne har en karakteristisk spiss hette... ('blomkarse' på tysk: 'Kapuzinerkresse', fransk: 'capucine', nederlandsk: 'capucienerkers', italiensk: 'cappuccina', arabisk: 'nabat al-kabbusin'[نبات الكبوسين] og russisk: 'kaputsin-kress'[капуцин-кресс].)

I Roma er det en liten gate som heter 'Via Cappuccino', som leder opp til en kirke (Santa Maria della Concezione, Via Veneto 27) med en katakombe fra et kapusinerkloster inneholdende levningene av 4000 (!) munker. Skjelettenes forskjellige deler utgjør dekoren i kryptens vegger og tak; et veritabelt 'Memento Mori'. Instillasjonen stammer fra slutten av 1700-tallet, og mange av skjelettene er ikledd ordenskapper! [Av mer trivia: I Paris finner du 'Boulevard des Capucins' foran 'Café de la Paix' og Operaen; i Barcelona er 'Calle Capuxtins' en del av hovedgaten Ramblas... - kapusinermunkene hadde klostre i ganske mange land.]

[rediger] Referanser


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -