Wollweber-gruppen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wollweber-gruppen var en kommunistisk sabotasjeorganisasjon som skulle sabotere fascistisk skipsfart i Skandinavia og Nord-Europa. Organisasjonen ble grunnlagt og ledet av tyskeren Ernst Wollweber, og styrt av det sovjetiske sikkerhetstjenesten - NKVD.
Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i flere Nord-Europeiske havnebyer. Medlemmene var først og fremst kommunistiske sjøfolk og havnearbeidere. I Norge hadde den grupper i Oslo, Bergen og Narvik, disse gruppene utførte 23 kjente sabotasjeaksjoner not tyske skip i 1937-38. Under den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten i perioden 1939-41 utførte organisasjonen aksjoner bak de finske linjene.
Wollweber-gruppene ble revet opp i de fleste land i 1940, Ernst Wollweber måtte flykte til Sverige og ble arrestert der. I Norge fortsatte organisasjonen under ledelse av sjømannen Asbjørn Sunde, og under hans dekknavn «Osvald» fortsatte organisasjonen og ble den dominerende sabotasjeorganisasjon i Norge perioden 1941—44.
Innhold |
[rediger] Wollweber-gruppen
Fritz Karl «Ernst» Wollweber var en fremstående tysk kommunist. Han var en av lederne i sjømannsopprøret i Kiel som førte til slutten av den første verdenskrig. Etter krigen steg han i det kommunistiske hierarkiet og ble i 1931 leder av den tyske avdelingen av det kommunistkontrollerte internasjonale sjømannsforbundet - ISH.
I 1935 var det klart hva som var i ferd med å skje i Tyskland. Likevel så de europeiske landene på kommunistene som en større fare enn nazistene og førte en ettergivelsespolitikk mot Tyskland mens Sovjetunionen ble isolert. På Kominterns 7. kongress ble arbeidet gjennom fagopposisjonen (kommunistiske fagforeninger) oppgitt, og et mer aktivt arbeide mot fascismen gjennom folkefrontpolitikken ble lansert.
I november 1935 blir Wollweber kalt inn til Moskva og får i oppgave å danne en «kamporganisasjon» mot Tyskland. Den viktigste oppgaven skulle være å hemme fascistenes skipsfart gjennom sabotasjeaksjoner. Hovedkvarteret til organisasjonen ble lagt til Oslo. Her treffer Wollweber sjømannen Martin Hjelmen som får ansvaret for det «nord-atlantiske området».
Et av de første praktiske problemene organisasjonen møter er konstruksjon av bomber og anskaffelse av sprengstoff. Dette løses ved at kontakter ved den store malmgruven i Kiruna stjeler dynamitt fra anlegget som de sender med malmbanen til Narvik eller Luleå og videre med skip til forskjellige nord-europeiske havner hvor operasjonsgruppene tar seg av sprengstoffet og plasserer det ut i tyske og tysk-allierte båter. I Kiruna fantes det også en teknisk begavet kontakt som konstruerte effektive bomber og miner til organisasjonen.
Den første kjente vellykede sabotasjeaksjonen skjedde i september 1937, og fram til årskiftet 1938/39 utførte organisasjonen over 30 aksjoner. I samarbeid med Gestapo hadde europeisk politi klart å rulle opp gruppene i København, Antwerpen og Rotterdam, men organisasjonen var intakt. Likevel stopper sabotasjeaktiviteten opp. En av grunnene til stoppen kan ha vært at organisasjonen trengte tid til å utvikle mere effektive miner. I november 1938 startet utrenskningene i NKVD og de fleste av Wollwebers kontakter ble «fjernet». Senere ble organisasjonen satt under sterkt press fra politiet, og Sovjet startet en omlegging av sin politikk mot Tyskland som resulterte i en ikkeangrepspakt mellom landene i august 1939.
Martin Hjelmen blir arrestert i Sverige i februar 1940. Etter den tyske invasjonen i Norge rømmer Wollweber til Sverige hvor han blir arrestert, og organisasjonen blir i praksis oppløst i de fleste land. Unntaket er Norge hvor Asbjørn Sunde fortsetter det som skal bli den mest aktive sabotasjeorganisasjonen på norsk jord.
[rediger] Osvald-gruppen
I Oslo satt Asbjørn Sunde med en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler. Det var ikke aktuelt å samarbeide med «Norges Kommunistiske Parti» - NKP som ønsket et aktivt samarbeid med okkupasjonsmakten som Sovjetunionen hadde en ikkeangrepspakt med. NKPs drømmer om samarbeid med tyskerne ble brutt 16. august 1940 da Gestapo slo til mot partiet, arresterte lederne og beslagla papirer, blant annet medlems- og abonnentarkiver, slik at tyskerne fikk en god oversikt over partiorganisasjonen. Aksjonen mot kommunistpartiet hadde liten innvirkning på Wollweber-gruppen eller Osvald-gruppen som den heretter skulle hete, etter Asbjørn Sundes dekknavn, Osvald.
Like etter Tysklands angrep på Sovjet - 22. juni 1941 - dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforettet sak.
I mellomtiden hadde Sunde holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet. 20. juli 1941 fortok de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner. Gruppens «aktive motstandslinje» var i opposisjon til Norges Kommunistiske Parti , Milorg og andre deler av Hjemmefronten som ønsket en mer passiv motstand. Men gruppen var ikke uten støtte. London-regjeringen ga økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» 2A, og gruppen utførte endel oppdrag for Milorg og Politigruppa, bl.a. likvidasjoner, og Osvald-gruppen hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv.
Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den blir innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsetter imidlertid. Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i Rukkedalen og rekrutterer et nettverk av sabotører i området Torpo-Gol og Rukke-Nesbyen, ned Hallingdal og derfra til Oslo og Bergen. I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i Hemsedal mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.
I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal, men Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg endel papirer.
Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den utført 110 kjente aksjoner.
[rediger] Aksjoner
Oversikt over endel kjente aksjoner gjennomført av Wollweber- og Osvald-gruppen. Listen er ikke komplett, og forskjellige kilder kan være uenige om detaljer som datoer og lignende. Kilde for denne oversikten er Lars Borgersruds bok Nødvendig innsats - sabotørene som skapte den aktive motstanden
[rediger] Skipsaksjoner
?? september 1937 | Første aksjon foregikk i Antwerpen, uidentifisert skip |
?? september 1937 | Brannbombe i det italienske skipet Alfredo Orani, plassert i Antwerpen eller Rotterdam, ukjent resultat |
18 november 1937 | Italiensk skip Boccaccio senket i Den engelske kanal |
29 januar 1938 | Brannbombe i det polske skipet Batory, oppdaget |
?? mars 1938 | Tysk skip Saar sprengt, skader |
02 mars 1938 | Japansk skip Tajima-maru sprengt i Bremen, skader |
19 mars 1938 | Tysk skip Claus Böge senket i Nordsjøen vest for Esbjerg |
09 april 1938 | Brannbombe i det polske skipet Batory, funnet etter avgang fra København |
13 mai 1938 | Brannbombe i det tyske skipet Nordeney, funnet i Hamburg |
22 mai 1938 | Sprengning av de spanske skipene Cierzo og Abrego i Fredrikshavn, skader |
23 juni 1938 | Brannstiftelse mot tysk skip Hestia i Passarges i Spania |
27 juni 1938 | Sprengning av det tyske skipet Feronia i Kielkanalen, skader |
30 juni 1938 | Italiensk skip Aventino senket i Middelhavet mellom Tripolis og Tunis |
30 juni 1938 | Sprengladning funnet i det italienske skipet Felce i Taranto |
24 juli 1938 | Japansk skip Kasii-maru sprengt i Den engelske kanal, totalskade |
07 august 1938 | Brannstiftelse mot tysk skip Reliance på havna i Hamburg, totalforlis |
22 september 1938 | Sprengning av det tyske skipet Phila i Königsberg, skader |
Sprengning av det tyske skipet Deutschland ved Newfoundland |
[rediger] Finland
Sovjet starter Vinterkrigen ved angrep på Finland 30. november 1939. «Wollweber-gruppen» får i oppdrag å utføre sabotasjeoppdrag bak de finske linjene. Aksjonene avblåses etter fredsslutningen 12. mars 1940.
01 mars 1940 | Jernbanesabotasje mot linjen Tornio-Kemi, ukjent resultat. |
15 mars 1940 | Jernbanesabotasje mot linjen i Vaasaområdet, ukjent resultat. |
[rediger] Norge
Aksjonene i Norge startet etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demoblisert høsten 1944, etter ordre fra Moskva.
10 april 1940 | Panikkdagen i Oslo utløses av Wollwebers Oslo-gruppe |
20 juli 1941 | Wehrmacht-tog sprengt ved Nyland stasjon i Oslo |
29 juli 1941 | Jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget. |
19 august 1941 | Spregningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget |
24 september 1941 | Jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget. |
28 september 1941 | Jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget. |
?? desember 1941 | Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat. |
2 februar 1942 | Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident |
21 februar 1942 | Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket. |
25 februar 1942 | Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket |
19 mars 1942 | To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket. |
26 mars 1942 | Likvidasjon av mistenkt angiver på Årnes på oppdrag fra Milorg |
31 mars 1942 | Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket. |
1 april 1942 | Sprengning av Condor (fly), tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal |
13 april 1942 | Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget. |
?? juli 1942 | Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent. |
15 juli 1942 | Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader. |
22 juli 1942 | Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av to fanger, oppdrag fra Politigruppa (2AP). |
5 august 1942 | Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent |
20 august 1942 | Likvidasjonsforsøk mot stapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket. |
21 august 1942 | Sprengning av Statspolitiets Hovedkvarter i Oslo. Betydelige skader. |
23 september 1942 | Brannbombe mot Grua Sag på Grua. Nedbrent. |
31 mars 1943 | Likvidasjon av to mistenkte angivere i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg. |
20 april 1943 | Angriper arbeidskontoret i i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten. |
18 august 1943 | Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet. |
18 august 1943 | Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket. |
7 september 1943 | Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader. |
20 september 1943 | Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket. |
27 september 1943 | Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket |
27 september 1943 | Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent |
7 oktober 1943 | Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri. |
7 oktober 1943 | Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg |
12 oktober 1943 | Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat |
24 november 1943 | Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget |
26 november 1943 | Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno |
20 januar 1944 | Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen |
25 februar 1944 | Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang |
11 mars 1944 | Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket |
15 mars 1944 | Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000 |
27 mars 1944 | Forsøk på kidnapping av angiver på Gjøvik. Mislykket |
1 april 1944 | Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg |
4 april 1944 | Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemd på Bryn, mislykket |
5 april 1944 | Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket denne gangen |
5 april 1944 | Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert |
10 april 1944 | Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus |
11 april 1944 | Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket denne gangen |
17 april 1944 | Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade |
27 april 1944 | Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen |
?? mai 1944 | Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket |
5 mai 1944 | Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket |
5 mai 1944 | Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik |
6 mai 1944 | Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner |
8 mai 1944 | Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade |
15 mai 1944 | Likvidasjonsforsøk mot lensmannen på Lunner, mislykket |
16 mai 1944 | Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg |
22 mai 1944 | Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen |
25 mai 1944 | Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag på Ringerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen |
30 mai 1944 | Sprengning av ASEA Per Kure i Oslo, totalskade |
06 juni 1944 | Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket |
29 juli 1944 | Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket |
29 juli 1944 | Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket |
10 august 1944 | Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket |
07 september 1944 | Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000 |
18 september 1944 | Skuddveksling ved Ask stasjon |
25 oktober 1944 | Likvidering i Bergen, oppdrag fra Saborg og SOE |
09 november 1944 | Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE |
25 november 1944 | Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka |
27 november 1944 | Skuddveksling med tyskere i Heggedal |
[rediger] Kilder
Borgersrud, Lars (1991) Nødvendig innsats - sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1
[rediger] Ytterligere litteratur
Borgersrud, Lars (2001) Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig, Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4
Norsk sabotasje under Andre verdenskrig |
---|
Aks.13.000 | Oslogjengen | Pelle-gruppen | Wollweber-gruppen |
Shetlandsgjengen | Kompani Linge | Grebe |