Dynamitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dynamitt er et sprengstoff som består av nitroglyserin som aktivt stoff, som adsorberes i kiselgur (leireaktig jord) og andre tilsatsmaterialer. Dynamitt ble oppfunnet av svensken Alfred Nobel i 1863 og viderutviklet til produksjon i Krümmel (Geesthacht, Schleswig-Holstein, Germany) og patentert i 1867. Bruksområdene er flere, blant annet i veibygging og store tunnelarbeider. Dynamitt kan også brukes til sprengning under vann. Den ble normalt solgt i dynamittgubber på 2,5 cm i diameter og 20 cm lengde for å passe vanlige fjellboringshull.

Dynamitt er forskjellig fra krutt ved at stoffet detonerer. Det betyr at antenning skjer ved en sjokkbølge som forplanter seg fortere enn lydens hastighet i mediet. Sjokkbølgen komprimerer stoffet, og gir temperaturøkning til antenningspunktet. Krutt forbrenner ved termisk ledning under lydens hastighet i stoffet. Detonasjonen må igangsettes med en fenghette.

I dag framstilles en rekke forskjellige sprengstoffer som oftest ikke er dynamitter. Dette gjeller blant annet trinitrotoluen (TNT), plastiske sprengstoffer og slurry som ikke er basert på adsorbert nitroglyserin. Detter fordi slike spengstoffer ofte er sikrere i transport og bruk og fordi dynamitt kan bli ustabilt ved lagring fordi nitroglyserin kan svette ut. Den er detfor viderutviklet ved adsorbsjon i nitrocellulose som også kalles cordit.