Shetlandsgjengen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shetlandsgjengen var det populære navnet på en norsk marineavdeling under andre verdenskrig. Special Operations Executive, Norwegian Section, opprettet høsten 1940 basen på Shetland for operasjoner mot Norge. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet Linge-karer, etterretningsfolk, flyktninger og militære forsyninger. I enkelte tilfeller la den miner og foretok aksjoner mot tyske skip. I begynnelsen av krigen stod avdelingen helt under britisk kommando, senere kom også nordmenn med i ledelsen.
Avdelingen benyttet i begynnelsen nesten utelukkende fiskefartøyer, og noen få ganger motortorpedobåter. Da det tyske vaktholdet langs Norskekysten ble skjerpet i 1943, fikk Shetlandsgjengen overlatt tre mindre amerikanske ubåtjagere - KNM «Hitra», KNM «Hessa» og KNM «Vigra» - som den norske marinen hadde overtatt.
I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer. Ti skøyter med 44 mann gikk tapt.
En av de britiske offiserene som satt i ledelsen for Shetlandsgjengen, David Howarth, ga i 1951 ut romanen The Shetland Bus der avdelingens operasjoner beskrives. Romanen ble filmatisert i 1954. Mange av rollene i filmen[1] blir spilt av de opprinnelige medlemmene i Shetlandsgjengen, inklusive Shetlands-Larsen selv.
Den lengst gjenlevende av Shetlandsgjengen, 85-årige Jacob Strandheim fra Hedla i Hordaland, ble invitert til Buckingham Palace 24. oktober 2005 for å motta en hedersmedalje av dronning Elizabeth II for sin innsats. Tilstede var også det norske kongeparet, kronprins Haakon og prins Philip.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
| Norsk sabotasje under Andre verdenskrig |
|---|
| Aks.13.000 | Oslogjengen | Pelle-gruppen | Wollweber-gruppen |
| Shetlandsgjengen | Kompani Linge | Grebe |
