Vladimir Kuts
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vladimir Petrovitsj Kuts (russisk: Владимир Петрович Куц) (født 7. februar 1927, død 16. august 1975) var en sovjetisk langdistanseløper. Navnet skrives også Volodymyr Kuts, den ukrainske stavemåten, siden Kuts ble født i Aleksino, som ligger i dagens Ukraina.
Kuts ble første gang lagt merke til i internasjonal sammenheng i 1954. Under europamesterskapet i Bern slo han favorittene – den tsjekkiske stjernen Emil Zátopek og briten Christopher Chataway – på 5000 meter, og satte samtidig ny verdensrekord. Noen måneder senere mistet Kuts rekorden til Chataway, men tok rekorden tilbake igjen bare 10 dager senere.
Kuts var blant favorittene under OL 1956 i Melbourne. Hovedmotstanderen på 5000 m var briten Gordon Pirie, som hadde satt ny verdensrekord tidligere samme år. Kuts hadde imidlertid satt ny verdensrekord på 10 000 meter kort tid før lekene. I den første finalen, 10 000 meter, tok Kuts oppskriftsmessig ledelsen fra start. Fire runder før mål måtte Pirie gi tapt, og Kuts løp inn til en enkel seier. 5000-meterfinalen, som ble arrangert fem dager etter, ble en ren paradeseier, og Kuts tok sin andre gullmedaljene i løpet av lekene.
I 1957 forbedret Kuts verdensrekorden på 5000 meter til 13.35,0, en tid som ikke ble slått før i 1965, av Ron Clarke. Kuts la opp i 1959.
1912: Hannes Kolehmainen | 1920: Joseph Guillemot | 1924: Paavo Nurmi | 1928: Ville Ritola | 1932: Lauri Lehtinen | 1936: Gunnar Höckert | 1948: Gaston Reiff | 1952: Emil Zátopek | 1956: Vladimir Kuts | 1960: Murray Halberg | 1964: Bob Schul | 1968: Mohammed Gammoudi | 1972: Lasse Virén | 1976: Lasse Virén | 1980: Miruts Yifter | 1984: Saïd Aouita | 1988: John Ngugi | 1992: Dieter Baumann | 1996: Vénuste Niyangabo | 2000: Millon Wolde | 2004: Hicham El Guerrouj
1912: Hannes Kolehmainen | 1920: Paavo Nurmi | 1924: Ville Ritola | 1928: Paavo Nurmi | 1932: Janusz Kusociński | 1936: Ilmari Salminen | 1948: Emil Zátopek | 1952: Emil Zátopek | 1956: Vladimir Kuts | 1960: Pjotr Bolotnikov | 1964: Billy Mills | 1968: Naftali Temu | 1972: Lasse Virén | 1976: Lasse Virén | 1980: Miruts Yifter | 1984: Alberto Cova | 1988: Brahim Boutayeb | 1992: Khalid Skah | 1996: Haile Gebrselassie | 2000: Haile Gebrselassie | 2004: Kenenisa Bekele |