Joseph Guillemot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Guillemot (født 1. oktober 1899 i Le Dorat, død 9. mars 1975 i Paris) var en fransk friidrettsutøver.
I 1920 vant Guillemot sitt første nasjonale mesterskap på 5000 meter, og var dermed kvalifisert til OL 1920. I Antwerpen var Paavo Nurmi publikums store favoritt. Under 5000-meterfinalen hadde Nurmi lagt sin egen strategi, for å utmatte de farlige svenskene Eric Backman og Runar Falk i første del av løpet. Etter tre runder tok Nurmi ledelsen og økt farten. Bare Guillemot greide å holde følge. Halvveis i løpet overtok Guillemot ledelsen, og på sisterunden løp han tilsynelatende lett fra Nurmi. I mål skilte det fire sekunder mellom løperne. På 10 000 meter, som ble arrangert noen dager etterpå, tok Guillemot sølv, denne gang med Nurmi på førsteplass.
Etter OL vant Guillemot i 1922 det internasjonale terrengmesterskapet individuelt, og førte Frankrike frem til seier i lagkonkurransen både i 1922 og 1926. Han vant det franske mesterskapet på 5000 meter tre ganger, men deltok ikke i OL 1924 på grunn av uenighet mellom ham og det franske friidrettsforbundet.
Han satte to verdensrekorder i løpet av karrieren: 2000 meter (5.34,8) og 3000 m (8.42,2).
1912: Hannes Kolehmainen | 1920: Joseph Guillemot | 1924: Paavo Nurmi | 1928: Ville Ritola | 1932: Lauri Lehtinen | 1936: Gunnar Höckert | 1948: Gaston Reiff | 1952: Emil Zátopek | 1956: Vladimir Kuts | 1960: Murray Halberg | 1964: Bob Schul | 1968: Mohammed Gammoudi | 1972: Lasse Virén | 1976: Lasse Virén | 1980: Miruts Yifter | 1984: Saïd Aouita | 1988: John Ngugi | 1992: Dieter Baumann | 1996: Vénuste Niyangabo | 2000: Millon Wolde | 2004: Hicham El Guerrouj