Ilmari Salminen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilmari Salminen (født 21. september 1902 i Elimäki, død 5. januar 1986) var en finsk friidrettsutøver. Han tilhørte verdens fremste langdistanseløpere i 1930-årene, og ble i 1936 olympisk mester på 10 000 meter.
Salminen vant sin første internasjonale tittel da han gikk til topps på 10 000 i historiens første EM i friidrett i 1934. I tillegg tok han bronse på 5000 meter, slått av franskmannen Roger Rochard og polakken Janusz Kusociński.
Under OL 1936 i Berlin kom Salminen på sjette plass på 5000 meter. Dagen etter ble han imidlertid olympisk mester på 10 000 meter, bare 0,2 sekunder foran landsmannen Arvo Askola.
I 1937 satte Salminen verdensrekord på 10 000 med tiden 30.05,6. I det samme løpet forbedret han verdensrekorden på seks engelske mil (9656 m) til 29.08,4.
Etter at han vant gull på 10 000 meter under EM 1938 la Salminen opp.
1912: Hannes Kolehmainen | 1920: Paavo Nurmi | 1924: Ville Ritola | 1928: Paavo Nurmi | 1932: Janusz Kusociński | 1936: Ilmari Salminen | 1948: Emil Zátopek | 1952: Emil Zátopek | 1956: Vladimir Kuts | 1960: Pjotr Bolotnikov | 1964: Billy Mills | 1968: Naftali Temu | 1972: Lasse Virén | 1976: Lasse Virén | 1980: Miruts Yifter | 1984: Alberto Cova | 1988: Brahim Boutayeb | 1992: Khalid Skah | 1996: Haile Gebrselassie | 2000: Haile Gebrselassie | 2004: Kenenisa Bekele |
