Verdens syv underverker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oldtidens syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck.

Verdens syv underverker (eller Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk. Listen var basert på guidebøker som var populære blant greske reisende og inkluderer bare byggverk fra området rundt Middelhavet. Senere lister utvider oversikten både geografisk og til nyere tid.

[rediger] Bakgrunn

Historikeren Herodotus (484 f.Kr.–ca. 425 f.Kr.) og vitenskapsmannen Callimachus av Cyrene (ca 305–240 f.Kr.) ved Alexandria-museet, produserte tidlig lister over syv underverk men disse er gått tapt, med unntak av referat. Den tidligste av de nyere utgavene ble laget av den greske dikteren Antipatros fra Sidon som beskrev strukturene i et dikt rundt 140 f.Kr.:

	I have set eyes on the wall of lofty Babylon on which is a road for chariots, and the statue of Zeus by the Alpheus, and the hanging gardens, and the Colossus of the Sun, and the huge labour of the high pyramids, and the vast tomb of Mausolus; but when I saw the house of Artemis that mounted to the clouds, those other marvels lost their brilliancy, and I said, 'Lo, apart from Olympus, the Sun never looked on aught so grand.'
– Antipater, Greek Anthology IX.58

Senere lister under ulike titler som for eksempel De septem orbis spactaculis og tradisjonelt men feilaktig knyttet til ingeniøren Philon av Bysants skrevet så sent som på 50-tallet, selv om den omtaler Kolossen på Rhodos som om den fortsatt stod. Underverkene som ble beskrevet var:

Grekerne benyttet ikke begrepet «undre» men "theamata" som er mer tilsvarende «må sees».

Listen vi kjenner i dag ble produsert i Middelalderen på en tid da flere av undrene ikke lenger eksisterte. Siden listen stort sett kom fra greske nedtegnelser, ble bare undre som kunne vært kjent og besøkt av de gamle grekerne inkludert. Selv så tidlig som 1600 f.Kr., ble egyptiske monumenter i Kongenes dal utsatt for grafitti fra besøkende.

Antipater's originale liste erstattet Fyrtårnet på Faros ved Alexandria med Babylons murer. Det var først på 600-tallet at listen over ble benyttet. Av alle undrene er det bare Kheopspyramiden som har overlevd. Eksistensen til Babylons hengende hager har aldri blitt bevist. Nedtegnelser viser at fem av undrene ble ødelagt av naturlige katastrofer. Artemistempelet i Efesos ble ødelagt av brann mens Fyrtårnet på Faros ved Alexandria, Kolossen på Rhodos og Mausoleet i Halikarnassos ble ødelagt av jordskjelv. Det er skulpturer fra Mausoleet i Halikarnassos og Artemistempelet i Efesos i British Museum i London.

[rediger] Lister fra Middelalderen

Ulike lister over syv undre fra Middelalderen eksisterer uten at en kjenner opprinnelsen til de fleste.^[1] Listene går som oftest under navn som «Middelalderend undre» uten at tallet syv er med, «Syv underverk fra Middelalderen» og «Arkitektoniske undre fra Middelalderen». De fleste listene er trolig ikke fra Middelalderen. Brewe kaller dem for «senere lister»^[2] og foreslår at listene ble produsert senere. Dette er støttet av andre fordi ordet middelalderen ikke ble benyttet for Opplysningstiden (1700-tallet), og konseptet Middelalder ikke ble benyttet før på 1500-tallet.

Romantikken (1800-1850) glorifiserte alt som hadde med Middelalderen å gjøre, særlig fra før Opplysningstiden, og foreslo at en slik liste ville ha funnet et samtidig publikum på 1700-tallet og 1800-tallet. Noen av tingene fra listene er ikke teknisk fra Middelalderen (ifølge moderne standarder) men vi vet at listene ikke ble skapt av moderne historikere.

Typiske representanter for de syv:^[1][3][4][2]

• Stonehenge
• Colosseum
• Kom el Shoqafa-katakomben
• Den kinesiske mur
• Porselenstårnet i Nanjing
• Hagia Sophia
• Det skjeve tårn i Pisa

Andre byggverk som har vært nevnt:

• Taj Mahal^[5]
• Cairo Citadel^[6]
• Ely Cathedral^[7]
• Cluny Abbey^[8]

[rediger] Moderne lister

I tråd med tidligere tradisjon er det produsert mange lister opp igjennom årene, som inkluderer mange menneskeskapte bragder. Disse er imidlertid mer av informativ art, og det eksisterer ingen konsensus for en enkelt liste.

[rediger] Moderne undre

American Society of Civil Engineers har produsert sin egen liste for den moderne verden:^[9]

[rediger] Turistmagneter

De følgende top syv turist-målene ble produsert av Hillman Wonders:^[10]

• Kheopspyramiden
• den kinesiske mur
• Taj Mahal
• Serengeti
• Galápagosøyene
• Grand Canyon
• Machu Picchu

[rediger] Naturskapte undre

En av mange lister ble skrevet av CNN med bare naturskapte undre:^[11]

• Grand Canyon
• Great Barrier Reef
• Rio de Janeiro havneområdet
• Mount Everest
• Aurora polaris
• Parícutin vulkan
• Victoriafallene

[rediger] Undervannsundre

Tilsvarende finnes lister for naturskapte undervannsundre:^{[12] [13]}

• Palau
• Belize Barrier Reef
• Great Barrier Reef
• Deep-Sea Vents
• Galapagosøyene
• Baikalsjøen
• Rødehavet

[rediger] De moderne underverk

Det finnes to lister over syv moderne undre som har vært promotert siden 2000.

I 2001 organiserte den sveitsiske organisasjonenan New Open World Corporation (NOWC) en avstemming for å finne Verdens sju nye underverk fra et utvalg av 177 eksisteredne menneskeskapte konstruksjoner.^[14] 21 finalister var klare 1. januar 2006 og siden har det vært stemt over kandidatene via telefon og Internett over hele verden.^[15] resultatet ble gjort kjent 7. juli 2007.

USA Today produserte i november 2006 i samarbeid med frokosttv-showet Good Morning America en ny liste over verdens syv underverk, utvalg av en egen jury.^[16]

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

• Cox, Reg, and Neil Morris, "The Seven Wonders of the Modern World". Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6048-9
• Cox, Reg, Neil Morris, and James Field, "The Seven Wonders of the Medieval World". Chelsea House Publications: Library. October 2000. ISBN 0-7910-6047-0
• D'Epiro, Peter, and Mary Desmond Pinkowish, "What Are the Seven Wonders of the World? and 100 Other Great Cultural Lists". Anchor. 1. desember, 1998. ISBN 0-385-49062-3
• Morris, Neil, "The Seven Wonders of the Natural World". Chrysalis Books. 30. desember, 2002. ISBN 1-84138-495-X

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Oldtidens underverk

• Oldtidens syv underverk
• The Seven Wonders of the Ancient World en detaljert beretning fra en professor i sivilingeniørskap ved University of South Florida
• Kart som viser beliggenheten til de syv underverkene
• Video om oltidens syv underverker, en virtuell satelittvisning, laget ved hjelp av Google Earth [02:34]
• Parkin, Tim, Researching Ancient Wonders: A Research Guide, fra University of Canterbury, New Zealand. - en samling av bøker tilgjengelig på nettet som inneholder detaljert informasjon om de syv underverkene.
• Google Maps de syv underverkene
• "Eternal wonder of humanity's first great achievements", av Jonathan Glancey i The Guardian, 10. mars 2007

[rediger] Andre undre

• The World's Top 100 Wonders - en liste over de fremste arkitektoniske, ingeniørmessige og naturlige undre, satt sammen av reiseskribenten Howard Hillman.
• WonderClub.com - «listenes liste» med informasjon om de fleste underverk.a "list of lists", with information about most wonders.
• Seven Wonders of the Modern World - en liste over moderne underverk satt sammen av American Society of Civil Engineers
• Video about the Seven Wonders of the Modern World, en oversikt via satellitt lagd av Google Earth [02:38]
• Seven Wonders of Chicago - Liste i Chicago Tribune stemt fram av leserne.
• Wonders of the World - nettsted med bilder som beskriver 30 av de fremste ingeniørbragdene.
• Europe's Greatest Wonders - nettsted som leter etter Europas fremste ingeniørbragd.
• The New 7 Wonders of the World - nettsted der en kunne stemme over de moderne underverkene.