Taj Mahal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taj Mahal er et mausoleum i byen Agra nord i India. Taj Mahal ble bygget fra 1632 og sto ferdig i 1653.
Mausoleet ligger i et flatt og rolig landskap ved elven Jamuna (Yamna) i Agra og er bygget i hvit marmor. Byggverket kombinerer elementer fra persisk, tyrkisk, indisk og islamsk arkitektur og regnes blant det ypperste av arkitektur fra Stormogulriket (varte fra tidlig på 1500-tallet til midt på 1700-tallet og omfattet på det største noe av dagens Afghanistan og mye av Pakistan, Bangladesh og India).
Bygget regnes for å være en muslimsk helligdom.
Innhold |
[rediger] Shahjahan og Mumatz-i-Mahal
Taj Mahal ble bygget av mogulherskeren Shahjahan (hersket 1627-1648) til minne om hans yndlingskone Arjumand Bano Bengam med tilnavnet Mumatz-i-Mahal (Palassets pryd). Hun døde 39 år gammel i 1631 i forbindelse med at hun fødte en datter, hennes fjortende barn med Shahjahan. Man vet svært lite om hennes person. Shahjahan planla et tilsvarende mausoleum i sort marmor over seg selv, men det ble ikke realisert.
[rediger] Hagen og muren
Bygningskomplekset ligger inntil en cirka 300 × 300 meter stor, strengt formet hage med opphøyede ganger som deler inn hver fjerdedel i seksten nedsenkede blomsterrabatter. Et opphøyet basseng midt i hagen, fra porten til mausoleet, reflekterer bygningen. Hagen inneholder også alléer og fontener. Da britene overtok styret i India reduserte de det tidligere mangfoldet av vakre trær og blomster i hagen, til fordel for plener.
Taj Mahal omgis av en mur i rød sandsten på tre kanter, mens den fjerde siden mot elven ikke er beskyttet.
[rediger] Gravbygningen
Gravbygningen måler ca 57 x 57 meter, og ligger på en marmorsåle som måler cirka 100 x 100 meter. I hjørnene av sålen står fire cirka 40 meter høye minareter som lener litt utover og er med på å gi bygningen et preg av letthet[1]. Kuppelen rager 35 meter opp med et spir som frem til 1800-tallet var dekket av gull, nå av bronse. Spiret toppes av en halvmåne hvis spisser peker mot himmelen, et typisk islamsk motiv. Halvmånen danner sammen med toppen av spiret en trefork (trident), et typisk Shiva-symbol i hinduismen.
På hele bygningen finnes sitater fra Koranen som dekorasjon. I det indre rommet finnes gravmonumenter over Mumatz-i-Mahal og Shahjahan.
[rediger] Verdensarv og underverk
Taj Mahal har siden 1983 stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.
[rediger] Politiske kontroverser rundt bygget
Indisk høyesterett avviste den 13. juli 2000 et krav om å erklære det berømte byggverket som en hinduistisk - og ikke muslimsk - helligdom.
[rediger] Bilder
[rediger] Referanse
- ^ Aschehougs verdenshistorie, bind 9. Oslo, Aschehoug, 1985, side 131
Chichén Itzá | Colosseum | Den kinesiske mur | Kristusstatuen | Machu Picchu | Petra | Taj Mahal
Spesiell kandidat: Pyramidene i Giza
Øvrige kandidater: Akropolis | Alhambra | Angkor Vat | Steinstatuene på Påskeøya | Eiffeltårnet
Hagia Sophia | Kiyomizutempelet | Kreml/Den røde plass/Vasilij-katedralen | Neuschwanstein
Frihetsgudinnen | Stonehenge | Operahuset i Sydney | Timbuktu