Trygve Lie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Trygve Lie | |
 Trygve Lie, 1943 |
|
| FNs 1. generalsekretær | |
|---|---|
| Periode(r): | februar 1946 - november 1952 |
| Forgjenger: | ingen |
| Etterfølger: | Dag Hammarskjöld |
| Norges utenriksminister | |
| Regjering: | Johan Nygaardsvolds regjering |
| Periode(r): | november 1940 - februar 1946 |
| Forgjenger: | Halvdan Koht |
| Etterfølger: | Halvard Lange |
| Persondata | |
| Navn: | Trygve Halvdan Lie |
| Født: | 16. juli 1896 Oslo, Norge |
| Død: | 30. desember 1968 |
Trygve Halvdan Lie (født 16. juli 1896 på Grorud (nå del av Oslo), død 30. desember 1968 på Geilo) var en norsk politiker og den første generalsekretæren i FN (1946–1952).
Lie ble født i Oslo og ble cand. jur. i 1919. Han var sekretær i Arbeiderpartiet fra 1919 til 1922, deretter juridisk konsulent for LO frem til 1935.
Fra 1935 til høsten 1939 var Lie justisminister, og fra 1. oktober 1939 handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering.
Han overtok posten som utenriksminister i november 1940 da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra 21. februar 1941. Lie var fungerende statsminister 16. april - 7. juli 1942.
Sammen med Oscar Torp representerte Lie tyngdepunkter i London-regjeringen. Med diplomatisk dyktighet og handlekraft bidro Lie til å styrke Norges stilling i forhold til de allierte.
Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil.
Lie var utenriksminister frem til 1946. Da ble han valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han til 1953. Som generalsekretær støttet han opprettelsen av Israel og Indonesia. Han overså tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og stod sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950. Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.
Trygve Lie ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogsordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953). På Furuset i Oslo ble plassen ved Furuset senter i 1984 kalt Trygve Lies plass, og en skulptur av Trygve Lie, utført av Nico Widerberg, satt opp i 1994.
[rediger] Eksterne lenker
| Forgjenger: Erik Himle |
Norges handelsminister (1964–1965)
|
Etterfølger: Kåre Willoch |
| Forgjenger: Kaare Meland |
Norges industriminister (1963–1964)
|
Etterfølger: Karl Trasti |
| Forgjenger: Kjell Holler |
Norges industriminister (1963–1963)
|
Etterfølger: Kaare Meland |
| Forgjenger: Arne Sunde |
Norges justisminister (1935–1939)
|
Etterfølger: Terje Wold |
Jørgen Løvland (190508) | Wilhelm Christopher Christophersen (1908–10) | Johannes Irgens (1910–13) | Nils Claus Ihlen (1913–20) | Christian Fredrik Michelet (1920–21) | Arnold Christopher Ræstad (1921–22) | Johan Ludwig Mowinckel (1922–23) | Michelet (1923–24) | Mowinckel (1924–26) | Ivar Lykke (1926–28) | Edvard Bull (1928) | Mowinckel (1928–31) | Birger Braadland (1931–33) | Mowinckel (1933–35) | Halvdan Koht (1935–40) | Trygve Lie (1940–) |
Gladwyn Jebb (1945–1946, Storbritannia) • Trygve Lie (1940–1952, Norge) • Dag Hammarskjöld (1953–1961, Sverige) • U Thant (1961–1972, Burma) • Kurt Waldheim (1972–1982, Østerike) • Javier Pérez de Cuéllar (1982–1997, Peru) • Boutros Boutros-Ghali (1997–2007, Egypt) • Kofi Annan (Ghana) • Ban Ki-moon (2007–nåtid, Sør-Korea)
