Arne Sunde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han vokste opp i Kristiania, tok Krigsskolen i 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.
Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 1931-33. Sunde var justisminister i Mowinckels 2. og 3. regjering (1930-31 og 1933-35).
Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble medlem av den norske eksilregjeringen i London, og hadde først ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.
Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 1949-52 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.
