Skole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En skole er en privat eller offentlig institusjon eller et lærested hvor det undervises i flere ulike fag, som regel for å forberede barn og unge for et yrkesliv som voksne. Undervisningen skjer gjennom et samvirke mellom en eller flere lærere som gir undervisning og en gruppe eller klasse elever eller studenter som får undervisning. Ordet skole brukes også om selve bygningen der undervisningen foregår. Skole kan også bety stil- eller læredannende retning innen et fag, og i vid forstande dannelse eller oppdragelse.
I de fleste land er en viss skolegang påkrevd i løpet av oppveksten. Skoleplikten begynner som regel når barnet er 6 eller 7 år og varer ofte til fylte 15 eller 16 år. Slik er det også i Norge, og denne type pliktige skolegang kalles grunnskole. Idag har alle rett til tre års videregående skole i tillegg til den tiårige grunnskolen.
Innhold |
[rediger] Skolesystem
Alle siviliserte land har et skolesystem som gjerne er organisert etter forbilde fra de store nasjonene. Hovedtypene er:
- Engelsk skole
- Tysk skole
- Dansk skole
- Amerikansk skole
- Norsk skole
[rediger] Middelalderskoler
«Den sorte skole» var middelalderens høyere skole, som svarer til 5. til 8. klassetrinn i den nåværende folkeskolen. Grunnen til at skoletypen fikk dette navn, var at elevene gikk i sorte uniformer, slik som prestekjoler.
I denne skole var det stort fokus på å lære latin, som var det daværende lærde og internasionale språk. På denne tid ble det å kunne skrive og snakke latin ansett som ren magi av mange almindelige mennesker.
Den sorte skole nævnes for første gang på dansk i en historie på vers Persenober og Konstantianobis, som blev trykt i 1560, men tidlig på middelalderen ble det opprettet skoler i forbindelse med bispesetene, de såkallte katedralskoler.
I dag blir uttrykket 'den sorte skole' brukt til å betegne en undervisningsform, som hovedsagelig besto av utenatslæren av remser med en streng og autoritær lærer, med ris og ferle. En ferle var som en flad grydeske som var hul, slik at den klang høyt når man slo med den.
[rediger] Norske skoleslag
Offentlig skole
Privatskole - ofte spesiell religiøs eller pedagogisk platform. F.eks. Montessoriskole og Steinerskole.
I Norge omfatter skole først og fremst barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler.
Tidligere hadde Norge omgangsskole, latinskole, amtsskole, gymnas, framhaldsskoler, yrkesskoler, landbruksskoler, fagskoler og husstellskoler.
I tillegg har Norge friskoler, språkskoler, voksenopplæring, folkehøgskoler og mange andre foretak som gir regelmessig undervisningstilbud.
[rediger] Norsk skolehistorie
- Se Norsk utdanningshistorie for idehistorie, pedagogikk, politikk i forhold til skolehistorien.
Skolegang for barn begynte på 1600-tallet og ble innført i Norge på 1700-tallet. Før dagens ordning, var det vanlig med omgangsskole hvor skolemesteren flyttet fra gård til gård etter en fast rute.
Norge fikk sin første skolelov i 1739 med fagene kristendom og lesing, og fra 1827 også skriving, matematikk og sang. Barna fikk gå på skole noen uker hvert år og mer i byene enn på landet. De fleste begynte da de var sju og sluttet da de stod til konfirmasjon i kirken som fjortenåringer.
Norges første folkehøgskole ble opprettet 1864.
Fra 1936 ble det sju års skoleplikt. Etter 2. verdenskrig prøvde myndighetene å gi alle barn i Norge et likeverdig skoletilbud enten de bodde på landet eller i byen og uavhengig om foreldrene var fattige eller rike. I 1969 ble det ni års skoleplikt, og den frivillige realskolen ble erstatte av en obligatorisk ungdomsskole. I 1997 ble det ti års skoleplikt for alle.
I 2001 ble det lagt fram en granskning av skolesystemet i over tretti industrialiserte land som viste at Norge har de mest uregjerlige elevene i Europa, at landet oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater, og at landet er blant dem som dårligst tar vare på både de skolesvake og de skoleflinke. Samtidig gikk det fram av undersøkelsen at Norge er et av de land som brukte mest penger på skolen[1]
I Norge er det et utdanningspolitisk mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de beste i verden når det gjelder faglig nivå og bredde i rekrutteringen. Kvaliteten på opplæringen i skole og arbeidsliv betyr mye for hvilke kvaliteter vi utvikler i samfunnet. Utdanning for alle er en grunntanke i norsk politikk. Barn og unge skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. All offentlig utdanning i Norge til og med videregående opplæring er gratis. Utdanning må organiseres innenfor rammen av livslang læring dersom vi skal kunne møte endringene i samfunnet konstruktivt. Fra 2006 ble kunnskapsløftet innført.
[rediger] Samarbeid Skole/Næringsliv
Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag (RENATE) eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på NTNU.[2] Senteret skal først og fremst motivere elever og foreldre til å satse på realfag. Dernest skal senteret informere om betydningen av realfag for senere valg av utdanning og yrke.[3]
Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) er en stiftelse som administrerer samarbeid mellom næringslivet og skolen.
[rediger] Referanser
- ^ Lie, Kjærnsli, Roe og Trumo: Godt rustet for framtida. Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. OECD PISA. Programme for International Student Assessment, Acta Didacta 4 (2001). Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Universitetet i Oslo (2001). Gjengitt i Hustad, Jon: Skolen som forsvann. Eit essay om krisa i den norske skolen. Det norske samlaget, Oslo (2002), ISBN 82-521-6042-5
- ^ Renatesenteret
- ^ Yrkesveiledning
[rediger] Se også
- Utdanning
- Lærer - rektor - lektor
- Elev - student
- Eksamen - skoleembedseksamen
- Barnehage - barneskole - grunnskole - ungdomsskole
- Videregående skole - folkehøgskole - høgskole- universitet
- Skolefritidsordning
- Skolevalg
- Lekser
- Skolebøker
- Skolebibliotek
- Skolekorps
- Skolelederutdanning
- Skolerevy
- Den kulturelle skolesekken
- Skolesystemet i Tyskland
Commons: category:School – bilder, video eller lyd |