Shànghăi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Shanghai

Verdens største havneby Shanghai ( Shànghăi, Zanhe) er den største byen i Kina. Befolkningen anslås (2005) til 13.356.000 innbyggere, inklusive forsteder. I den bymessige kjernen er det 9,3 mill. innbyggere.

Shanghai er en byprovins, en regjeringsumiddelbar by som er direkte understilt Folkerepublikken Kinas sentralregjering og har status ekvivalent med en provins.

Byen har en større historisk betydning, men i dag blir byen knyttet til stor økonomisk vekst. Bydelen Pudong er byens finansielle sentrum og har vokst frem som et av verdens fremste økonomiske områder. Shanghai har verdens tredje største containerhavn. I 2006 var den til og med den største havnen målt etter tonnasje; da kom havneomsetningen opp i 537 millioner tonn varer. Byen er et viktig trafikknutepunkt og betydelig kultur- og skolesentrum med tallrike universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, teatre og museer.

[rediger] Navnet Shanghai

De to kinesiske skrifttegnene for bynavnet «Shanghai» betyr «opp/over» og «hav». Første gang man kommer over dette navnet er under Song-dynastiet. Da er «Shanghai» navnet både på sammenflødet mellom to elver, og for en liten by på dette sted. Det er uklart hvordan navnet ble til eller hvordan det skal fortolkes.

Første gang dette navnet påtreffes er i dokumenter fra Song-dynastiets tid.

Et mer poetisk navn for Shanghai snur på de to skrifttegnene slik at de leses Haishang 海上. Det navnet benyttes gjerne for å betegne shanghainesisk kunst og kultur.

De kinesiske offisielle forkortelser for Shanghai er Hù (沪) og Shēn (申). Kortformen Hù – etter et fiskeredskap benyttet på 200-tallet – benyttes også på bilskiltene.

[rediger] Administrative inndelinger

Shanghai er inndelt i 19 enheter på fylkesnivå: 18 distrikter og ett fylke.

Ni av distriktene dekker området «Puxi» («vest for [Huang]pu»), som er de eldre deler av Shanghais bymessige deler og forsteder på vestbredden av elven Huangpu:

Huangpu-distriktet (Huángpǔ Qū)
Luwan-distriktet (Lúwān Qū)
Xuhui-distriktet (Xúhuì Qū)
Changning-distriktet (Chángníng Qū)
Jing'an-distriktet (Jìng'ān Qū)
Putuo-distriktet (Pǔtuó Qū)
Zhabei-distriktet (Zháběi Qū)
Hongkou-distriktet (Hóngkǒu Qū)
Yangpu-distriktet (Yángpǔ Qū)

Panorama av Pudong

Pudong («øst for [Huang]pu»), offisielt Pudong New Area (Pǔdōng Xīn Qū), er et nytt og moderne distrikt bygget opp etter 1992 på østbredden av Huangpu-elven. Distriktet utgjør i dag byens (og landets) finansielle sentrum og rommer moderne arkitektur og noen av verdens høyeste skyskrapere. Frem til 1992 var området kjent som Chuansha fylke. Pudongs vestlige del hører klart med til Shanghais bymessige kjerne, men det er også store mer landlige deler i øst.

Åtte distrikter dekker forsteder, satellittbyer og landlige områder fjernere fra bykjernen:

Baoshan-distriktet (Bǎoshān Qū) — Baoshan fylke til 1988
Minhang-distriktet (Mǐnháng Qū) — Shanghai fylke til 1992
Jiading-distriktet (Jiādìng Qū) — Jiading fylke til 1992
Jinshan-distriktet (Jīnshān Qū) — Jinshan fylke til 1997
Songjiang-distriktet (Sōngjiāng Qū) — Songjiang fylke til 1998
Qingpu-distriktet (Qīngpǔ Qū) — Qingpu fylke til 1999
Nanhui-distriktet (Nánhuì Qū) — Nanhui fylke til 2001
Fengxian-distriktet (Fèngxián Qū) — Fengxian fylke til 2001

Chongming-øya, ved Yangtzeflodens munning, styres av Chongming fylke (Chóngmíng Xiàn)

[rediger] Historie

[rediger] Før 1800

Før Shanghai ble egen by var området del av fylket Songjiang i prefekturet Suzhou. Fra Song-dynastiets tid (960-1279) ble Shanghai gradvis en travel havn og vokste ut over sine gamle grenser. Slik er Songjiang ikke lenger en overordnet enhet, men et distrikt innen Shanghai.

Tysk kart over Shanghai fra 1888

En bymur ble bygd i 1553, og det regnes nå som begynnelsen på byen Shanghai. Men før 1800-tallet ble ikke Shanghai sett på som en av landets viktigere byer. Det gjenspeiles foråvidt i at det er få historiske minnesmerker der i dag.

Under Qianlong-keiserens epoke under Qing-dynastiet ble Shanghai en viktig regional elvehavn for elvene Yangtze og Huangpu, og havshavn for provinsene Jiangsu og Zhejiang, selv om oversjøisk handel fremdeles var forbudt da. Wujiaochang (nå i distriktet Yangpu) ble byens sentrum. Mot slutten av Qianlong-eraen ble Shiliupu (nå i distriktet Huangpu) Østasias største havn.

[rediger] 1800-1950

Shanghai år 1910

Shanghais betydning vokste raskt på 1800-tallet da utenrikshandelen skjøt fart. Under første opiumskrig okkuperte britene byen for en tid. Da krigen endte i 1842 med Nanjingtraktaten, ble Shanghai den nordligste av de fem traktatshavner som måtte åpne seg for utenlandske handelshus. Årene etter fikk fremmede nasjoner rett til å etablere seg med ekstraterritoriale rettigheter, og dette stod ved lag til 1943, selv om det de facto brøt sammen under 1930-årene.

Under Taipingopprøret ble Shanghai i 1853 okkupert av en triade som var knyttet til opprørerne. De utenlandske bosetninger forble urørte mens områden utenfor ble utplyndret. Etter opprøret var over ble forbudet mot at kinesere kunne få bo i de utenlandske konsesjonsområder oppmyket og delvis opphevet.

Jiujiang Road, Shanghai, 1920-årene

I 1863 ble den britiske og den amerikanske konsesjon sammenslått og ble den internasjonale bosetning. Franskmennene ville ikke være med, og beholdt sin franske konsesjon for seg selv. Folk fra mange land kom til byen, og fra 1920-tallet kom det nesten 20.000 såkalte hvite russere og russiske jøder som hadde fluktet fra den nyetablerte kommunistiske Sovjetunionen. Disse shanghairussere utgjorde etter japanerne den viktigste fremmedkulturelle impuls for byens kulturliv.

Dette skrekkslagne barnet var eneste overlevende etter at Shanghais Sydbanestasjon ble bombet av japanerne under Slaget om Shanghai i august 1937.

Den første kinesisk-japanske krig 1894-95 endte med Shimonosekitraktaten, og etter den ble Japan en viktig fremmedmakt i Shanghai. Japan bygget byens første fabrikker, men de øvrige fremmedmakter tok raskt etter, og slik ble byens industri en ny og viktig faktor. Shanghai var nå Det fjerne østens viktigste finansielle senter. Under Republikken Kina fikk Shanghai i 1927 en spesialstatus, og tre år etter en enda høyere status.

Fra 1920-årene gikk byen inn i det som er blitt kalt dens dekadente år, og da fikk byen etterhvert et tvilsomt rykte på grunn av forbryterbander, kasinoer og bordeller.

Den japanske flåte bombarderte byen den 28. januar 1932, angivelig for å slå ned antijapanske studentopptøyer. Kineserne kjempet tilbake under det som ble kjent som 28. januar-episoden; det endte med våpenhvile. Slaget om Shanghai i 1937 endte med at japanerne okkuperte byen utenom den internasjonale bosetning og den franske konsesjon. Den internasjonale bosetning ble okkupert den 8. desember 1941 og forble på japanske hender til landet kapitulerte i 1945.

[rediger] Under kommunistisk styre

Den 27. mai 1949, erobret kommunistene Shanghai. Straks flyttet de fleste utenlandske firmar til Hongkong. Kommunistene foretok masseutrenskninger av slike som man anså som kontrarevolusjonære, og tusener ble drept. Steder som hesteveddeløpsbanen ble omgjort til massehenrettelsesanlegg.

Under 1950- og 1960-årene ble Shanghai et industrielt senter som ble arnested for revolusjonens venstrefløy. Men selv under omveltningene under kulturrevolusjonen klarte byen å opprettholde høy økonomisk produktivitet og relativt stor sosial stabilitet. Byen har vært Folkerepublikkens viktigste kilde ffor skatteinntekter. Shanghai fikk likevel ikke lov til å innlede økonomiske reformer før i 1991.

Politisk makt i Shanghai har ofte vært en vei til enda høyeree posisjoner i Folkerepublikken Kina. Fra 1990-årene snakket man gjerne om Shanghaiklikken av nasjonale politiske ledere. Både president Jiang Zemin og statsminister Zhu Rongji tilhørte den. Fra 1992 har sentralregjeringen under Jiang Zemin, en tidligere borgermester av Shanghai, begynt å redusere skattepresset i Shanghai og oppmuntret til innenriks og utenlandske investereringer i byen for å styrke dens økonomiske rolle i Østasisa. Siden da har Shanghais økonomi opplevd en ubrutt årlig vekst på mellom ni og femten prosent.