Suzhou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Suzhou er også en by på prefekturnivå i provinsen Anhui i Kina, og et bydistrikt - (Suzhou) i Jiuquan i provinsen Gansu.

Suzhou er en by på prefekturnivå i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 1.150.000, men hele prefekturet har 5,21 millioner innbyggere.

Prefekturet grenser i vest til Taisjøen og prefekturet Wuxi. I nord over elven er Nantong, og i øst er Shanghai.

[rediger] Administrative enheter

Suzhou består av seks bydistrikter og fem byfylker:

• Bydistriktet Jinchang (金阊区), 37 km², 210.000 innbyggere, regjeringssete;
• Bydistriktet Canglang (沧浪区), 25 km², 330.000 innbyggere;
• Bydistriktet Pingjiang (平江区), 22 km², 240.000 innbyggere;
• Bydistriktet Huqiu (虎丘区), 258 km², 550.000 innbyggere;
• Bydistriktet Wuzhong (吴中区), 672 km², 540.000 innbyggere;
• Bydistriktet Xiangcheng (相城区), 416 km², 340.000 innbyggere;
• Byfylket Wujiang (吴江市), 1.192 km², 780.000 innbyggere;
• Byfylket Kunshan (昆山市), 927 km², 640.000 innbyggere;
• Byfylket Taicang (太仓市), 642 km², 450.000 innbyggere;
• Byfylket Changshu (常熟市), 1.263 km², 1,04 mill. innbyggere;
• Byfylket Zhangjiagang (张家港市), 813 km², 870.000 innbyggere.

[rediger] Historie

Suzhou er Wu-kulturens vugge og en av de eldste byene ved Yangzielvens nedre løp. Omkring 500 år før Kristus, mot slutten av Shang-dynastiet, bodde det her stammefolk som gikk under fellesbetegnelsen "Gou Wu". I 514 f.Kr., i "Vår- og høst-perioden", etablerte kong Helu av Wu det som senere skulle bli kalt Suzhou. Han kalte byen "Helus store by". I 496 ble kong Helu begravd i Huqiu (Tigeråsen) her. I 473 ble Wu beseiret av Yuekongedømmet, et østenforliggende rike. Men allerede i 306 f.Kr. ble Yue oppslukt av Chu-kongedømmet, og dermed var Suzhous første gullalder over. Under Qin-dynastiet var byen rett og slett bare et fylke ved navn Wu. Xiang Yu gikk til opprør her i 209 f.Kr.; Qindynastiet ble styrtet.

Under Sui-dynastiet fikk byen navnet Suzhou (i 589).

Da Kinas Store kanal (Keiserkanalen) var fullført, hadde Suzhou fått en overordentlig strategisk betydning handelsmessig. Den ble en av de mest fremtredende indiustrielle og merkantile sentra i den sørøstlige kystregion.

Under Tang-dynastiet konstruerte i 825 Bai Juyi, en stor dikter, Shantangkanalen som forbandt byen med det nærliggende Huqiu. I 1035 ble Konfuciustempelet grunnlagt.

I februar 1130 kom jin-hæren fra nord og plyndret, ødela og slaktet ned befolkningen, og i 1275 fulgte mongolenes invasjon med nye alvorlige ødeleggelser, blant annet av kongebyen (innerst i den muromkransede bykjernen, ødelagt tidlig under Ming-dynastiet i 1367).

Men etterhvert kom byen til hektene igjen, og blomstret på nytt senere i Ming-perioden og under Qing-dynastiet. Men i 1860 ble den rammet av nye katastrofer under Taipingopprøret. Den ble også hardt rammet da japanerne invaderte i 1937.

Fra 1950-tallet har det pågått omfattende restaurering og gjenoppbygging. I 1981 ble Suzhous gamleby designert som en av de fire kinesiske byer som skulle prioriteres høyest hva gjaldt vern om deres historiske og kulturelle arv. De andre tre byene var Beijing, Hangzhou og Guilin.