Hansaforbundet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Hansa bryggeri
Hansaen var en hovedsakelig tysk (nesten utelukkende med unntak av Visby på Gotland) handelsorganisasjon i senmiddelalderen. Det har fått navn etter det gamle høytyske ordet hanse, som betyr gruppe, følge, eller (handels)selskap. Hanseforbundet oppstod på 1200-tallet med det rike Lübeck, som gjennom salt- og sølvhandel var den kapitalsterke hovedkraft. Deler av grunnlaget for hansaens handelsimperium var kontrollen over landforbindelsen over Holsten fra Lübeck til Hamburg. Den ble i 1398 utbygget med den formodentlig eldste kanal i Europa: Stecknitzkanalen, som forbinder floden Trave med Elben.
En av hansaens hovedhandelsartikler (som blant annet fantes i dens våpen) var tørrfisken, som eksporterte til Sentral- og Sør-Europa. Hansaen var en økonomisk stormakt i samtidens nord-europa og en betydelig maktfaktor i Skandinavia. Det er spekulert i om Kalmarunionen var et skandinavisk motgrep mot den økende tyske innflytelsen i skandinavisk politikk.
Hansaen grunnla en rekke byer, særlig i Baltikum, og en varig virkning av den hanseatiske handelsvirksomheten var den sterke kulturelle og språklige tyske påvirkning i Skandinavia.
Det er estimert at av en befolking på rundt 10.000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger - de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Det oppstod i denne situasjonen uttallige konfliker mellom norske og hanseatiske interesser, som ofte resulterte i drap. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet hansaforbundet, disse lå i London, Brugge, Bergen og Novgorod. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske Kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og Tønsberg. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i London og Brugge hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.
Hansaen opphørte i realiteten å eksistere i 1669. Handelsstrukturen og systemet fortsatte derimot mange steder, men disse var bare løsere tilknyttet hverandre. Det ble i Bergen opprettet "Det Norske Kontor". Dette var i praksis en direkte videreføring av det hanseatiske systemet, og det ble styrt av de samme folkene som før. Det eneste som var nytt var navnet, og at kjøpmennene i økende grad tok borgerskap i Bergen. "Det Norske Kontors" handelsprivilegier oppløst av Stortinget først ut på 1800-tallet.
Medlemmene i hansaen og innbyggerne i hansabyene ble kalt hanseater. En kjøpmann i hansaen ble på tysk og dansk fra 1500-tallet ofte omtalt som «pebersvend» og «Pfeffersack» etter handelen med pepper og andre krydderrier. Hansaen har i moderne tid gitt navn til tallrike bedrifter og annet, som for eksempel Hansa bryggeri i Norge og det tyske flyselskapet Lufthansa.
Innhold |
[rediger] Liste over hansestader
Listen over hansesteder og -byer er ikke komplett.
- Bergen
- Braunschweig
- Bremen
- Danzig
- Deventer
- Doesburg
- Greifswald
- Hamburg
- Hasselt
- Hattem
- Kampen
- Kiel
- Köln
- Königsberg
- Lübeck
- Osnabrück
- Riga
- Rostock
- Rügenwald
- Stralsund
- Tallinn
- Visby
- Wismar
- Zutphen
- Zwolle
(Listen er ikke komplett)
[rediger] Kilder
Absalon Pedersson Beyer: Bergens Kapitelsbok
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
Commons: Category:Hanseatic League – bilder, video eller lyd |
- Hansaforbundets offisielle side
- Hanseatisk museum i Bergen
- Oppslagsordet «Hansa» i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)