Aminosyre

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ei aminosyre er ei organisk sambinding som inneheld ei aminogruppe (-NH₂) og ei syregruppe (-COOH). Aminosyrer kan danna lange kjeder ved at aminogrupper reagerer med syregrupper. Dette vert kalla peptidbinding.

Innan biokjemi omtalar ein gjerne alfa-aminosyrer med det kortare namnet aminosyre. Alfa-aminosyrene har formel NH₂-CHR-COOH der sidegruppa R kan variera. Desse er intermediat i stoffskiftet, og er spesielt byggesteinar i protein. Alfa-aminosyrene vert inndelte etter dei kjemiske eigenskapane til sidegruppene og korleis dei oppfører seg under fysiologiske forhold (37°C, pH 7,4).

Generell struktur av alfa-amionsyrer:

  COOH
  |
H-C-R
  |
  NH2

Innhaldsliste 1 Inndeling 1.1 Upolar, alifatisk R 1.2 Upolar, aromatisk R 1.3 Polar, uladd R 1.4 Negativt ladd R (sur) 1.5 Positivt ladd R (basisk) 2 Hugsereglar

[endre] Inndeling

Det er normalt 20 ulike aminosyre som inngår i protein. Av desse er 9 essensielle (må skaffast gjennom matinntak), medan 11 kan syntetiserast av kroppen. (Tala er ikkje absolutte, då syntesen av enkelte ikkje-essensielle aminosyrer er nært kopla til matinntaket av bestemte essensielle aminosyrer. Spesifikt vert tyrosin danna med utgangspunkt i fenylalanin, medan cystein krev metionin i syntesen. I tillegg er også glysin og arginin essensielle på vilkår.) Under fylgjer ei anna inndeling av aminosyrene, etter enkelte kjemiske eigenskapar:

[endre] Upolar, alifatisk R

• Glysin (Gly): R = –H
• Alanin (Ala): R = –CH₃
• Valin (Val): R = –CH(CH₃)CH₃
• Leucin (Leu): R = –CH₂CH(CH₃)CH₃
• Isoleucin (Ile): R = –CH(CH₃)CH₂CH₃
• Prolin (Pro): R = –CH₂CH₂CH₂–βN    (syklisk med beta-nitrogenet som del av sykelen)

[endre] Upolar, aromatisk R

• Fenylalanin (Phe): R = –CH₂–fenyl    (ei fenylgruppe med 6 karbonatom i aromatisk ring)
• Tyrosin (Tyr): R = –CH₂–fenyl–para–OH    (der para tyder at OH sit på motsett side av fenylgruppa enn resten av molekylet)
• Tryptofan (Trp): R = CH₂–indolring

[endre] Polar, uladd R

• Serin (Ser): R = –CH₂OH
• Treonin (Thr): R = –CH(OH)CH₃
• Cystein (Cys): R = –CH₂SH
• Metionin (Met): R = –CH₂CH₂SCH₃
• Asparagin (Asn): R = –CH₂C(=O)NH₂
• Glutamin (Gln): R = –CH₂CH₂C(=O)NH₂

[endre] Negativt ladd R (sur)

• Aspartat (Asp): R = –CH₂COO^–
• Glutamat (Glu): R = –CH₂CH₂COO^–

[endre] Positivt ladd R (basisk)

• Lysin (Lys): R = –CH₂CH₂CH₂CH₂NH₃⁺
• Arginin (Arg): R = –CH₂CH₂CH₂NHC(=NH₂⁺)NH₂
• Histidin (His):

[endre] Hugsereglar

Dei hydrofile aminosyrene: PROFET GAV LIM (prolin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, glysin, alanin, valin, leucin, isoleucin og - til ein viss grad - methionin).

Dei hydrofobe aminosyrene: SCOT HALL AGGA (serin, cystein, treonin, histidin, arginin, lysin, asparagin, aspartat, glutamin og glutamat).

Dei ikkje-essensielle aminosyrene: ACG pst... (alanin, arginin, asparagin, aspartat, cystein, glutamin, glutamat, glysin, prolin, serin, tyrosin).