Retsina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Retsina (Ρετσίνα på gresk) er en gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin, som har blitt laget i minst 2700 år. Druene Savatiano og Roditis er dominerende.

Den spesielle smaken sies å komme fra at vinkarene, spesielt amforaer, i antikken ble tettet med furukvae fra Aleppo. Før man oppfant ugjennomtrengelige glassflakser, gjorde oksygenet at mange viner ble ødelagt i løpet av et år. Furukvaen holdt luften ute, samtidig som den tilførte vinen aroma av harpiks. Med tiden gjorde tilførsel av kvae under gjæringen at vinen fikk en enda mer utpreget smak, samtidig som den holdt seg enda bedre.

I det 3. århundre e.Kr. begynte romerne å bruke tønner, noe som fjernet det vintekniske behovet for kvae, men smaken i seg selv var blitt så populær at metoden fortsatt idag er utbredt. Den er kanskje den mest brukte vinen i Hellas (selv om den ikke er like populær i alle områder), og på grunn av den kraftige smaken passer den best til middelhavsretter med mye urter. Utenfor Hellas produseres retsina også på Kypros.