Chardonnay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chardonnay er en av de mest kjente vindruene. Den har sitt utspring fra Burgund i Frankrike. Chardonnay er basisdruen i kjente hvitviner som Chablis, Montrachet og Meursault, alle fra Burgund.

Druen er også blitt eksportert til andre vinområder i verden. Den trives i de fleste klima og er ganske nøytral på smak og aroma. Særegenheter i jordsmonn setter sitt tydelige preg på druen. Et eksempel på dette er vinene fra Chablis og Côtes de Beaune.

Druen er også benyttet som viktig basis i champagne.

Innhold 1 Historie 2 Smak og lukt 3 Lagring 4 Ekstern link

[rediger] Historie

Fra DNA-analyser er det blitt påvist at druen er i slekt med Pinot Noir og Gouais Blanc. Begge disse druene kommer opprinnelig fra Frankrike.

[rediger] Smak og lukt

I sitt hjemland Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, mens i andre land kan den gi viner med smak av ananas og smørmalt.

Lettere Chardonnay-viner har i sin ungdom smak av grønne epler. Når de er modne fremtrer ofte pære, citrus, nøtter, kjeks og honning.

[rediger] Lagring

De fleste Chardonnay-viner bør drikkes unge. Det er bare de høyere klassifiserte vinene som tåler lagring. Vin basert på Chardonnay-druen er også velegnet til lagring på eikefat.

Av gode årganger fra Chablis, Côtes de Beaune og Australia kan disse utvikles i opptil ti år.

[rediger] Ekstern link

• Chardonnay /?template=wine=Arcus Chardonnay