Harpiks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.jpg/180px-Resin_with_insect_(aka).jpg)
Harpiks (resin), eller kvae som mange kaller det, er en ikke-flytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsonderes fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.
Harpiks, som lages og utskilles i spesielle harpikskanaler, er vanlig hos vekster i furufamilien, styraksfamilien og skjermplantefamilien. Den er treets forsvarsystem mot angrep av insekter og sopp. Når for eksempel en barkebille forsøker å gnage seg inn under barken starter kvaeutfloden, et friskt tre vil normalt skille ut så mye at billen må gi tapt.
Harpiks består av ulike hydrokarboner og stivner fort, ettersom eteriske oljer fordamper. Den brukes til en rekke formål, blant annet i produksjonen av terpentin. Også mer eksotiske ting som røkelse (fra Boswellia sacra), myrra (fra Commiphora abyssinica) og rav stammer fra harpiks. Sistnevnte er fossil harpiks.
[rediger] Se også
- Latex, harpiks fra gummitreet
