Paul Verlaine
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Verlaine (født 30. mars 1844 i Metz, Frankrike, død 8. januar 1896 i Paris, Frankrike) var en fransk poet.
Han var sønn til en ingeniørkaptein. Verlaine studerte ved École polytechnique, men hengav seg senere til litteraturen. Hans utgangspunkt og opprinnelige litterære skole var Les parnassiens (parnasset). Debutdiktsamlingen, Poèmes saturniens (1865), ble skrevet under innflytelse av dem; Fetes galantes (1869), og desto mer La bonne chanson (1870) viser at han begynner å ta avstand fra dem. I 1870 giftet han seg.
Under pariserkommunen kom han i tvist med myndighetene og måtte forlate Frankrike. I 1871 gjorde han i selskap med den yngre dikteren Arthur Rimbaud vandringer og reiser gjennom Frankrike, Belgia og England, et landstrykerliv, som tok en rask slutt gjennom et pistolskudd, som Verlaine rettet mot sin følgesvenn, og som han i 1873 fikk to års fengsel for. Det er alment kjent at Verlaine og Rimbaud hadde et stormfullt homoseksuelt forhold. Samlingen Romances sans paroles (1874) er det kunstnerisk verdifulle resultatet av reisene. Han tilbakevendte i 1875 til Frankrike, der hans hustru skilte seg fra ham. Dyspepsi og sterk nervøsitet, forsterket av hans omflakkende og urolige levemåte, tærte på hans krefter. Siden hans mor, som han var svært knyttet til, hadde gått vekk, og flere stillinger som lærer både i Frankrike og England hadde endt brått, var alle bånd med det ordnede samholdslivet slitt ut. Verlaine levde i fattigdom og sykdom.
Verlaines diktning gjenspeilet direkte og uforbeholdent hans liv og hans sinns skiftende stemninger. Slitningen mellom sensualisme og den lidelsefylte, ydmyke religiøsitet, som, siden han i 1880 ble omvendt til kristendommen, preget hans tankemåte, kjennetegner hele hans senere forfatterskap. Med parnassienstilens ordprakt og den franske poesiens tradisjonelle retorikk, virket Verlaine som en fornyer av versenes språk gjennom enkelheten og den musikalsk lyriske skjønnheten i sin framstilling. Av Verlaines diktsamlinger kan nevnes: Sagesse (1881), Jadis et naguère(1884), Amour (1888), Parallèlement (1889), Dédicaces (1890), Chansons pour elle (1891), Bonheur (1891), Élégies (1893), Épìgrammes (1894), Ghair (1896) och Invectites (1896). Videre utgav han skildringene Mémoires d'un veuf (1886), Mes hópitaux (1891), Mes prìsons (1893), Confessions (1895) og Quinze jours en Hollande (1895). Verlaines Œuvres complètes og Œuvres posthumes omfatter seks bind (1898-1903).
